Eierskap til debatt

Økningen i kommunalt eide selskaper og samarbeid har i flere år vært gjenstand for debatt, først og fremst på grunn av mangel på eierstyring og demokratisk kontroll. Det er store ressurser som forvaltes av virksomheter lagt til samarbeid og selskaper. Kun selskapene teller over 2.500 på landsbasis. Nå tar kommunene gode politiske eiergrep og utvikler verktøy som skal sikre den nødvendige styringen.

Det er et kompleks område som kommunene nå tar et nødvendig tak i. Fraværet av gode rutiner, oversikt og juridisk kunnskap omkring eierskapsutøvelse krever at det gjøres en jobb i forkant før politiske faktisk kan utøve rollen sin overfor selskapene. Selskapene og samarbeidene er imidlertid svært sentrale leverandører av kommunale tjenester som politikerne blir målt på av velgerne, enten det gjelder renovasjon, havn, barnevern eller energi. For kommunestyrene blir imidlertid bildet komplisert fordi svært mange av selskapene er interkommunale, hvor hver enkeltkommune kan ha små eierandeler.

Eierskapsmeldinger som et politisk verktøy er et eksempel på hvordan eierskap kan realiseres. Vel 40 prosent av kommunene melder at de er i ferd med å utvikle eierskapsmelding. I denne jobben snakker man ofte om 1.-3. generasjonsmeldinger.

For svært mange kommuner som har et omfattende samarbeid med andre kommuner, er innhenting og systematisering av informasjon i seg selv et omfattende arbeid. Det er også en sentral jobb å sikre nødvendig kunnskap hos politikerne om eierstyringsmuligheter og begrensninger ved de ulike samarbeids- og selskapsformene. Kommunen får nye eiere hvert 4. år, og dette fordrer et kontinuerlig fokus på informasjon og kunnskap til de folkevalgte.

Når oversikt og kunnskap foreligger, skal det utvikles eierskapsstrategier for selskapene. Hva er formålet med virksomheten, er nåværende eierskap fortsatt ønskelig, eller har eksterne rammebetingelser bidratt til at selskapet bør skifte organisasjonsform eller rett og slett avvikles? Hvor tett politisk styring er det ønskelig å ha for denne virksomheten, og hvilke eierstyringsgrep kan vi ta overfor selskapet, uten at det kommer i konflikt med virksomhetens behov for selvstendighet? Er det nye rammebetingelser for eksempel innenfor offentlig anskaffelser, den nye offentlighetsloven og konkurransesituasjonen, mva. eller skatt som nå fordrer at vi på nytt ser på vårt eierskap?

Flere kommuner er i sine eierskapsmeldinger blitt enige om noen felles overordnede verdier og kjøreregler som gjelder det kommunale eierskapet. Et eksempel en felles forståelse av utøvelse av og forskjellen mellom styre- og eierrollen. Et annet eksempel er faste kommunikasjonsrutiner mellom representantskapet/generalforsamling og kommunestyret i forkant av eiermøter, et forhold som ikke er lovregulert. Dette gjelder spesielt de interkommunale selskaper hvor samordning av felles standpunkt i forkant av eiermøter er sentralt. Flere eiere stiller også klarere kompetansekrav til styrene ved å ta i bruk råd fra en valgkomité.

KS Eierforum har utviklet 18 anbefalinger som omhandler ulike forhold knyttet til eierstyring, selskapsledelse og kontroll. Anbefalingene er normative og gir et godt grunnlag for å diskutere og utvikle egne rutiner, verdier og styringsgrep.

Eierskap er lokalpolitikk i praksis, på lik linje med skole og helse, men krever en ny type politisk styringssystem. Dette er krevende, men kommunene er på vei!