E-læring – mer sexy enn sitt rykte

Norge har mange utdanningsinstitusjoner på ulike nivåer. I kommuner vil det likevel være kontinuerlig behov for oppdatering av kunnskap, ny kunnskap og etter- og videreutdanning.

Selv lærte jeg at Empire State Building ikke lenger var høyeste bygning i New York da flyene gjorde World Trade Center enda mer berømt 11.09.2001. Min barnelærdom var ikke oppdatert.

Ti år etter at jeg skrev om levealder for norske kvinner og menn, var kunnskapen foreldet, som mye annet. Vi lever ikke bare i kunnskapssamfunnet. Vi lever også i oppdateringssamfunnet.

MOOC er blitt det nye mantraet innen e-læring. MOOC handler om standardiserte undervisningstilbud på nettet der mange studenter kan ta samme tilbud. Det handler om teknologiske løsninger og standardisering av det faglige innholdet. Tilbudene er ofte uten lærere eller veiledere. Som form er det mest interessant innen mindre nisjer i Norge. Globalt innebærer MOOC derimot en unik mulighet til å gi millioner utdanning. MOOC testes ut i Norge, og kan være interessant innen emner som egner seg som selvstudium.

Norge har hatt nettstudenter siden midten av 1980-årene. NKI Nettstudier og NKS Nettstudier har gått foran. Vil de tradisjonelle nettskolene også prege hvordan vi jobber med e-læring i andre sammenhenger?

Selv vil jeg mene at mye e-læring ikke er oppdatert nok med hensyn til hva som er mulig på dagens digitale plattformer. Det handler om både lærestoffet, oppgaver og muligheten for kontakt med andre studenter.

E-læring selger seg ofte inn som en spydspiss innen læring. Jeg vil mene at det ofte handler om oversalg. Jeg savner ofte den gode miksen av fagfolk, teknologer og pedagoger. Mye av e-læringen synes å være på den tradisjonelle fjernundervisningens premisser. I dag er mulighetene så mange flere, både med hensyn til utvikling av oppgaver og muligheter for kontakt mellom studentene. Aktivitet mellom studenter kan bidra til både inspirasjon og økt engasjement.

E-læring er blitt et honnørord, men hva legger vi egentlig i det? Jeg tviler på om vi som samfunn vet nok. Flere kommuner har satset på e-læring, og det skjer i samarbeid på tvers av kommuner. Høgskolen i Gjøvik har for eksempel et tilbud innen vann og avløp.

E-læring i norske kommuner kan organiseres som e-læring for samtlige kommuner, men bør ikke være et hinder for lokale opplæringstilbud. Kunnskap om oppdatering av lover kan være felles for alle norske kommuner.

Andre e-læringstilbud er mer stedsspesifikke. Et eksempel på det siste kan være innovasjon og reiseliv i Distrikts-Norge. Gode lokale prosjekter kan selvsagt deretter bli e-læring for hele landet.

For kommuner som skal satse på e-læring vil tre spørsmål være helt sentrale: Hva skal læres? Hvordan læres dette best? Hvilke muligheter gir den digitale plattformen som velges?

Dersom det er gode svar på disse tre spørsmålene, er e-læring et godt verktøy for å fremme kunnskap, kompetanse og effektivitet i norske kommuner. E-læring kan absolutt være mer sexy enn sitt rykte.