Djupedal og frokostkokken

Margrethe Munthe skrev ordene, men det er pedagogikk fra vår egen skoletid som har videreført bildet av taperne. Margrethe Munthe har flere. Her er et vers fra en annen barnesang:

«Men hva er dette for sure miner?

Nei, jammen tror jeg du går og griner!

Du vet da, når du er sint og lei, så kan ingen bli glad i deg!»

Munthes råd om å gjemme øynene så ingen ser tårene, er byttet ut. Nå handler det om selvrespekt og strategier for mestring.

I denne avisen omtaler vi et svært høyt frafall i skolen. Mange små voksne «duger ikke», når de prøves mot krav til yrkes- og studiekompetanse. Hver fjerde elev som starter videregående utdanning hopper av eller stryker til eksamen, og blir stående igjen som taper. Vi vet at mange av disse kommer til å ende i et arbeidsuføre. Frafallet er høyest i yrkesfagene. Restaurant- og matfag har nesten 45 prosent frafall.

Et utvalg har, etter grundig utredning, foreslått å la teorisvake elever begynne «rett i læra». Stramheten i arbeidsmarkedet gjør at mange bedrifter vil gripe muligheten umiddelbart, dersom ordningen settes i gang. Slike lærekandidater får en basis som innebærer at de kan ende i arbeidslivet med kompetansebevis. Kanskje ikke som gourmetkokken på Bagatelle, men i hvert fall som frokostkokken på et Thon hotell. Det fins allerede tariffregulering i privat sektor for spesialarbeidere, à la frokostkokken, og det er selvinnlysende at det er skolen som må tilrettelegge denne omvendte pedagogikken, der praksis åpner for teorierkjennelse.

Hvem som faller fra videregående utdanning, kan forutsies allerede på ungdomstrinnet. De med stort fravær, lite leksehjelp og lave karakterer kommer seg sjelden gjennom fransk og matte på kokkeskolen. Vi er forundret over at kunnskapsminister Djupedal ikke holder løftet om kunnskap til disse gruppene og igangsetter ordningen. Han står jo igjen og henger.

onj

Skrevet av: Kommunal Rapport