Direktoratet for naturforvaltning tar nye grep

Denne gangen er det en lovgivning som skal hindre bruk av «hyttehelikopter» og «heliskiing». Det er mulig dette er viktige momenter i direktoratets verden, men for de fleste av oss virker dette bare snålt.

Nå er det slik at bruk av helikopter ikke skader naturen på noen måte og er kanskje den mest naturvennlige transportform man kan tenke seg.

Siden helikopterlandingen ikke skader naturen, hva er da intensjonen med loven?

I Lov om luftfart finnes det alt et forbud mot «heliskiing», selv om også dette virker litt underlig, kan det kanskje forsvares ut fra et sikkerhetsmessig synspunkt, om ikke annet.

Det direktoratet nå ønsker, er ved lov å begrense vanlige menneskers bruk av helikopter som transportmiddel og gjøre det på en måte som gjelder for hele landet.

Den forrige motorferdselsloven og direktoratets forslag til en ny, inneholder komponenter av samme slag og kan synes å være skrevet av personer med et fundamentalistisk syn på det de kaller naturvern, og som av de fleste av oss andre oppfattes som utidig diktat.

Loven er et typisk produkt av et direktorat som er overfylt av urbane mennesker som neppe kan ha noe daglig forhold til naturen, bortsett fra hva de opplever fra kontorvinduet i byer som Oslo og Trondheim.

Urbanistene i sentrale strøk skal igjen fortelle oss som bor utenfor urbane strøk hva som er best for oss.

De ønsker så slett ikke at det skal finnes noen form for lokaldemokrati som skulle kunne motsi deres tankegang hva som er best for naturen og for menneskene som bor i den.

De synes å ha et hovmodig og nykolonistisk syn på hvordan Bygde-Norge må styres, sett fra egne kontorvindu, og de mangler totalt sansen for hva et lokaldemokrati kunne finne på å bestemme.

Som sak er helikoptersaken en liten sak, men den faller inn i en rekke med lover fra samme hånd med manglende sans for menneskers egen evne til å bestemme i et levende lokaldemokrati.