Dette er ikke mitt Senterparti!

Jeg har fulgt saken om grensejustering mellom nye Sandnes og Strand kommune gjennom flere år. Nå sist ved behandlingen i Stortinget av representantforslaget fra Olaug Bollestad (KrF) om å be kommunalministeren omgjøre sitt vedtak.

Et bredt flertall avviser forslaget fra Bollestad. De vil ikke, på formelt grunnlag, instruere kommunalministeren i en slik sak. SV, Rødt, MDG og KrF støtter Bollestad.

Men hva forteller debatten? Jo, at det bare er Frp som mener dagens grenser er fornuftige. Ap er formelle og uklare, Sp sier at de er for grensejustering, men har tapt i regjering. Høyre etterlater et klart inntrykk av at partiet ikke ville hatt noe imot om ministeren støttet grensejusteringen.

Det er altså ikke i dag flertall i Stortinget for nåværende grenser. Men så er det åpenbart noen som har snakket sammen. Så viktige synes de å være at de får statsministeren til å overkjøre regjeringspartner Sp i en sak han utmerket godt vet er i kjernen av Sps politikk.

Hva slags samarbeid er dette? Og Sp velger å gi etter! Dette er ikke mitt Sp. Det opprører meg når jeg ser på hvordan et lokalsamfunn blir behandlet, og hvordan man kan undergrave tilliten til vårt folkestyre. ​​

Sammenslåingen mellom Sandnes og Forsand er en tvangssammenslåing. En tvangssammenslåing tuftet på lovbrudd, iscenesatt og utført 6. juni 2017 av daværende ordfører i Forsand sammen med et mindretall i kommunestyret. Det var maktpåliggende for mindretallet å forhindre at det som da var blitt et flertall mot sammenslåing med Sandnes, skulle få gi uttrykk for det gjennom et lovlig vedtak i kommunestyret før Stortinget skulle behandle saken to dager senere. Her startet det som er blitt en vedvarende konflikt.

Som en direkte følge av dette lovbruddet, at nye Sandnes var blitt til gjennom tvang, ble det tatt et innbyggerinitiativ i Forsand for en grensejustering mellom nye Sandnes og Strand kommune. Daværende kommunalminister Astrup valgte å be Statsforvalteren i Rogaland utrede spørsmålet om grensejustering.

Statsforvalter Bent Høie tilrådde grensejusteringen, blant annet med utgangspunkt i et klart flertall blant innbyggerne i Forsand. Nå hadde det vært regjeringsskifte, og en Sp-statsråd satt i Kommunaldepartementet.

Så langt var innbyggerinitiativet ivaretatt på en ryddig måte. Med en Sp-statsråd i Kommunaldepartementet, kunne dette bare gå én vei. Trodde jeg, og de aller fleste som hadde fulgt med i saken. En kommunalminister fra Senterpartiet kunne ikke komme til noen annen konklusjon. Det ville i så fall innebære å gå imot helt sentrale grunnleggende politiske verdier i Senterpartiets program, nærhet, lytte til folk, tro på lokalsamfunnet, utvikle distriktskommunene.

Å si nei til dette kunne ikke være mitt Senterparti. Men så, en sen kveldstime 22. juni i et hasteinnkalt møte forteller kommunalministeren at han, etter «en helhetlig vurdering», har kommet til at han vil gå imot grensejusteringen. Hvordan kan det skje? Hele Sp er for grensejustering – i Rogaland og på Stortinget – unntatt Sandnes.

Dette kan da umulig være Sp-statsråden sin mening. Jo da, sier statsministeren på NRK politisk kvarter 24.06.22. Denne avgjørelsen er kommunalministerens vurdering. Med all respekt statsminister, dette tror jeg ikke på. Det gjør heller ikke Geir Pollestad.

Regjeringen kan fremdeles vise at den lytter til et lite lokalsamfunn, og jeg vil påstå, til det nær sagt alle og enhver vil kalle sunn fornuft. Fra 22. desember 2022 slutter ferja å gå over Høgsfjorden. Det er en vesentlig endret forutsetning, om de andre ikke skulle være tilstrekkelige. Det er en gyllen mulighet for å starte gjenoppbyggingen av tillit.

Dette innlegget ble først publisert i Stavanger Aftenblad.