Det rene landet

Da jeg som 12-åring kom til Norge, kom jeg til det rene landet, alt var så fint her, så rent og vakkert, lufta var kjølig og frisk, og vannet smakte fantastisk.

Det har regnet mye i sommer, og jeg er blitt så norsk at til og med jeg klager på været. I Somalia gledet vi oss over regn, her forbanner vi regnet, i hvert fall i sommerferien.

Men så tenker jeg meg litt om; regnet gir oss frisk luft, og regnet gir oss strøm som gjør det mulig for barn å lese lekser også etter at det er blitt mørkt.

I Norge gir ikke vannet bare lys, men oppvarming, TV, koking og alt det andre vi tar som en selvfølge. Vi burde være glade i regnet fordi det gir oss rent, velsmakende vann og en velstand de fleste i denne verden bare kan drømme om.

Sult, krig, terror og urett mot mennesker har vært mye viktigere spørsmål i den kultur jeg kommer fra, enn miljøproblemene. Jeg tror dette gjelder de fleste i kategorien «nye landsmenn». Men de største og mest alvorlige miljøproblemene i verden er knyttet til feil bruk av energi og bruk av feil energikilder. Klimaproblemene rammer fattige mennesker først.

Hvis vi erstatter olje og kull med ren, fornybar energi, noe som har vært en selvfølge for oss nordmenn i snart hundre år, kan vi skape sivilisasjon og et godt liv for alle på jordkloden. Den totale mengden sol-, vind- og bioenergi og vannkraft er mange ganger større enn hva hele jordas befolkning noensinne kommer til å forbruke.

Norge har mange fosser, og vi har fråtset i ren og billig energi uten at miljøproblemene har vært nevneverdig store. Omtrent all energiforbruk i hjemmene har vært fornybar energi. Men til transport bruker vi fortsatt bensin og diesel som gir eksos.

Jeg har en venninne som kjører elbil. Min morfar er nomade, og jeg er blitt nomade i Norge, for jeg har flyttet 16 ganger på de 18 årene jeg har bodd her.

Min venninne kjørte for fem år siden flyttelasset mitt i sin knøttlille, knallgule elbil, hun, jeg og dattera mi foran, mens ting og tang tøt ut av sidevinduet på min side og stålampen stakk høyt i været ut av den åpne bakluka i minibilen.

Jeg har ikke selv sertifikat og må ha hjelp fra venner hver gang nomaden i meg blir nødt til å flytte på seg. Jeg tror vi kjørte tre turer før alle tingene var på plass, men det er en bragd i en bil som er mindre enn 2,5 meter - så kort at den kan parkeres på tvers mellom andre biler. Hver gang jeg besøker min venninne i Oslo, slår det meg at det blir stadig flere av disse bilene.

Jeg spurte min venninne om hva som har skjedd - og fikk et langt foredrag om alt norske politikere har gjort for å legge til rette for elbil. Det som overrasket meg mest, var at Frps byråd for miljø- og samferdsel, Peter N. Myhre, er blitt en av de aller mest ivrige forkjemperne for elbiler i byen. Oslo bygger over 100 nye ladeplasser for elbiler hvert eneste år.

I min naivitet trodde jeg vi i Venstre var nokså alene om å slåss for miljøet i Norge. Slik er det heldigvis ikke. Alle politiske partier i hovedstaden står bak en storstilet satsning på utbygging av parkerings- og lademuligheter for elbiler, og folk ser ut til å være villige til å velge miljøvennlig hvis forholdene blir lagt til rette for det.

Et lite søk på nett overbeviste meg om at det mest effektive virkemidlet for å redusere klimagassutslipp i Norge, er å bytte ut eksosbilene med elbiler eller hybridbiler som kan lades med ren, norsk vannkraft. Elforbruket i Norge vil kunne øke med 5 prosent hvis vi erstatter hele bilparken med disse nye biltypene (kilde: EBL).

Utfordringen for oss som bor utenfor Oslo - og spesielt oss som arbeider på lokalplan - blir å sørge for at elbiler kan få strøm. Siden de har kortere rekkevidde enn bensinbilene, må de lades ofte. Egne parkeringsplasser med stikkontakter for strømfylling over hele Norge er det somskal til for å gjøre det mulig for folk å være miljøvennlige.

Å fylle det offentlige rom med strømkontakter koster lite, men krever lokale vedtak og praktisk tilrettelegging. Det kan vi få på Elverum, hvor jeg bor, og i hele landet ved at lokalpolitikere gjør noen enkle grep, slik politikerne i Oslo gjør.

Jeg går, tar buss, kjører taxi eller sykler, men drømmer om bilsertifikat, slik at jeg får bedre kontroll på alle gjøremål i hverdagen. Min første bil blir en grønn «Buddy».

Skrevet av: Saynab Mohamud