Det grønne skiftet krever rettferdig nettleie

De norske klimatiltakene gjør at kostnaden til et forsterket strømnett for å møte kravene kan bli 9–16 milliarder kroner. Elektrifisering er det fremste klimatiltaket vi kan ta i bruk for å nå de ambisiøse klimamålene på 50–55 prosent reduksjon i klimagassutslipp, som ble fastsatt i 2020. Det er derfor behov for å gjøre nødvendige prioriteringer av hvordan kostnadene skal fordeles.

Samfunnsbedriftenes energimedlemmer leverer et robust strømnett over hele landet. Men med framtidens store ambisjoner om elektrifisering vil strømnettet måtte oppgraderes betydelig. Størrelsen på investeringene vil kreve likere nettleie mellom ulike områder, for å fordele de store ekstrakostnadene.

Målene for elektrifisering ble stadfestet i regjeringens melding «Klimaplan 2021-30», som ble levert til Stortinget i januar 2021. En stor del av de norske klimagassutslippene er allerede regulert under EUs kvotehandelssystem for CO₂-utslipp. Regjeringen har beregnet at Norge må kutte utslippene i ikke-kvoteplikting sektor med 45 prosent for å nå 2030-målene. Dette innebærer at det særlig er jordbruk- og transportsektoren som har potensial for utslippskutt, da disse sektorene står utenfor EUs system.

De fremste virkemidlene som er identifisert for å nå disse målene, er en pris på CO₂ som nesten firedobles til 2.000 kr/tonn CO₂ og krav om elektriske anbud innen samferdsel. Dermed vil mer elektrisitet fra fornybare kilder være et krav flere steder, samtidig som det blir mer lønnsomt å elektrifisere for industri og offshorevirksomheter.

Konsekvensene for norsk energiforsyning er store, det viser en rekke rapporter. Blant annet har NVE oppsummert at vi innen 2050 vil trenge 23 TWh mer kraft, og at dette vil kreve investeringer i kraftnettet på mellom 9 til 16 milliarder kroner. Dette vil kunne øke kraftprisen i med 10 øre/kWh, og øke nettleien med 0,6 øre/kWh for vanlige kunder og 0,2 øre/kWh for kraftkrevende industri.

Norske energiselskaper har en lang og stolt historie med å legge til rette for industri- og næringsutvikling nasjonalt og lokalt. Likevel er det slik at når nettkostnadene øker, må vanlige forbrukere betale prisen.

Nettselskapenes inntekter er sterkt regulert etter effektiv drift, antall kunder og geografiske variabler. Kostnadene dekkes til en viss grad av kraftprodusenter og kraftforedlende industri, men disse har en del spesialordninger for å sikre at fornybar kraft blir produsert og etterspurt. Dermed går store deler av kostnadene til vanlige forbrukere.

Det er slik at antall nettkunder og antall kilometer nett har svært mye å si for nettleien. Det betyr i praksis at kommuner i distriktene ofte får en langt høyere nettleie enn de som bor i sentrale strøk. Det har vi påpekt er et problem som må løses i dag. Og vi må snart begynne å snakke høyt om hvem som skal ta regningen for morgendagens investeringer.

I dag er det satt av 20 millioner kroner til utjevning for statsbudsjettet 2021. Vår erfaring er at dagens utjevningsmodell er lite framtidsrettet, og lite dekkende. En nettleie på maksimalt 34 øre/kWh i nettleie krever 340 millioner kroner, tilsvarende 3 prosent av elavgiften.

Når vi nå skal elektrifisere, trenger vi derfor mer enn noen gang også en ordning for rettferdig nettleie – med mindre det er et politisk ønske at innbyggerne i ikke-sentrale strøk fortsatt skal ta den tyngste børen i nettleien?