Det er nå jobben begynner

En omfattende etikkundersøkelse i fylkeskommunen og to store bykommuner i Rogaland viser at de er godt i gang med viktige prosesser, men har utfordringer i forhold til å sikre systematikk i arbeidet med etikken, samt å videreutvikle varslingssystemer og -kultur.

Et hovedformål med undersøkelsen var å gjennomgå status for kommunenes arbeid med å forankre og sikre gode etiske holdninger og handlinger i organisasjonen.

Undersøkelsen er gjennomført i Stavanger, Sandnes og Rogaland fylkeskommune. Spørreskjema ble sendt til alle ansatte med egne e-postadresser og ga totalt 3.500 svar blant over 12.000 ansatte i de tre kommunene. I tillegg har vi gjennomført en rekke møter og intervjuer med ledere og tillitsvalgte.

De tre undersøkte kommunene deler blant annet følgende hovedtrekk:

• Kjennskapen til de etiske retningslinjene er jevnt over moderat til lav, og mange respondenter opplever innholdet i retningslinjene ikke å være relevant for deres arbeidssituasjon.
• Diskusjoner om etisk vanskelige problemstillinger er en hovedkilde til etisk bevissthet og kompetanse og et tiltak respondentene selv mener er svært viktig.
• En hovedårsak til at ansatte ikke varsler, oppgis av respondentene å være manglende kjennskap til fremgangsmåte og skjematikk. De peker imidlertid også på frykt for represalier og en kultur for å skjule etisk kritikkverdige forhold som mulige forklaringer.

Vår undersøkelse bekrefter Revisjon Midt-Norges erfaringer, slik de ble beskrevet i Kommunal Rapport nr. 14/2008, med at mange ansatte har liten kjennskap til kommunens vedtatte dokumenter som omhandler verdier og etiske retningslinjer. Særlig gjelder dette fagarbeidere og assistenter, samt et betydelig antall personer som jobber med barn og unge, og helse-, sosial-, pleie- og omsorgstjenester.

Undersøkelsen vår viser også at et flertall av respondentene er mest opptatt av og opplever størst risiko knyttet til områder som de undersøkte kommunene knapt har berørt i sine etiske retningslinjer. Særlig opplever respondenter som jobber innen tjenester med tett brukerkontakt, at retningslinjene i liten grad retter seg mot de mer relasjonelle problemstillingene de selv møter i arbeidshverdagen. De opplever at det er for stort fokus på økonomiske forhold og det man kan omtale som «smøring og korrupsjon».

For svært mange ansatte dreier etikk seg mest om å gi brukerne et tjenestetilbud med god kvalitet og respektfull behandling i et åpent og tillitsfullt arbeidsmiljø. De etiske dilemmaene opptrer særlig i møtet med brukerne og i skvisen mellom ambisjoner og ressursmessige begrensninger.

I motsetning til resultatene fra Midt-Norge, viser undersøkelsen vår at selv om kjennskapen til de vedtatte styringsdokumentene jevnt over er lav, har mange ansatte et stort engasjement for etiske problemstillinger knyttet til sitt fag- og tjenesteområde.

Den viser også at det nettopp er gjennom diskusjoner et klart flertall av de ansatte faktisk får sin kunnskap om etikk. Ikke minst gjelder dette innen sektorer der de ansatte jobber i nær kontakt med brukerne.

Teknisk sektor skiller seg derimot ut ved at respondentene herfra oppgir mindre fokus på etiske problemstillinger og etisk kompetanseheving enn de øvrige sektorene.

Et annet hovedbilde som tegner seg, er at basert på respondentenes egne observasjoner på 20 etiske risikopunkter forekommer brudd i liten grad. Følgende brudd forekommer som de klart største i samtlige tre kommuner (rekkefølgen kan variere noe):

• Brudd på yrkesetiske normer eller retningslinjer, særlig knyttet til kontakten med brukerne
• Brudd på taushetsplikt.
• Habilitetsspørsmål (verv, gaver, sosiale forbindelser o.a.).
• Trakassering, mobbing eller diskriminering (kjønn, rase, religion el.a.).

Av disse fire er det bare habilitet som omtales i noen særlig grad ikommunenes etiske retningslinjer.

Et flertall av respondentene peker på manglende kjennskap til fremgangsmåte og skjematikk for varsling som én årsak til at mange ansatte ikke varsler. Samtidig mener i snitt hver fjerde respondent at årsaken kan være å finne i frykt for represalier.

Evnen til selv å foreta etisk «gode» refleksjoner er grunnleggende hos alle parter og utvikles best gjennom praktisk dilemmatrening, en åpen drøfting av konkrete saker når slike oppstår, samt en ledelse som tydelig viser at den tar etikk på alvor. En systematikk i dette arbeidet er viktig for å sikre at flest mulig er rustet til å ta gode beslutninger i en hektisk kommunehverdag.

Skrevet av: Lin Helliesen