Møteboken for møter i folkevalgte organer skal angi hvordan partiene har stemt, og hvis de deler seg og stemmer ulik, må representantene navngis, slik at det blir mulig å vite hva den enkelte har stemt, skriver Siri Halvorsen. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke
Møteboken for møter i folkevalgte organer skal angi hvordan partiene har stemt, og hvis de deler seg og stemmer ulik, må representantene navngis, slik at det blir mulig å vite hva den enkelte har stemt, skriver Siri Halvorsen. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Departementet presiserer kravene til møteboken

Den nye kommuneloven stiller strengere krav til innholdet i møteboken fra møter i folkevalgte organer.

I spalten Bernt svarer mandag 13. januar 2020 tolker professor emeritus Jan Fridthjof Bernt kommuneloven § 11–4 andre ledd bokstav e. Han skriver blant annet at loven ikke kan forstås slik at det er et generelt krav om at det skal protokolleres hvordan det enkelte medlem har stemt.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å kommentere uttalelsen. Den nye kommuneloven stiller strengere krav til innholdet i møteboken fra møter i folkevalgte organer enn tidligere lov.

Ett av kravene er at møteboken nå skal inneholde opplysninger om «avstemningsresultatet». Hva som ligger i dette, blir nærmere beskrevet i forarbeidene, se Prop. 46 L (2017–2018) på side 157:

«Det er særlig viktig at avstemningsresultatet kommer fram. Både utfallet av avstemningen og hvilke partier som stemte på hvilke forslag til vedtak skal framgå av møteboken. Det er viktig for ettertiden og innbyggernes mulighet for å holde de folkevalgte ansvarlige for sine voteringer at møteboken viser hva de ulike partier har stemt.»

Departementet mener dette innebærer at møteboken også skal inneholde en angivelse av hvordan partiene har stemt. Dersom partiene deler seg og stemmer på ulike forslag, eller det er én eller flere uavhengige i organet, tilsier formålet bak bestemmelsen at personene det gjelder, navngis slik at det blir mulig å vite hva den enkelte folkevalgte har stemt.

Denne tolkningen legger også Bernt til grunn i sin spalte 9. april 2018, der han viser til dette sitatet fra proposisjonen og legger til grunn at det er slik bestemmelsen i den nye kommuneloven må forstås.