Den store Sp-forskjellen

Det var et markant skille for Kommune-Norge da Erna Solberg gikk og Åslaug Haga kom som kommunalminister. Det ble slutt på forsøk og eksperimentering. Det var ikke lenger snakk om 100 færre kommuner på 15 år. Den store regionreformen ble tatt ned og endte som en fylkesjustering. I inntektssystemet ble det gjort forskyvninger fra storbyer til mikrokommuner, slik at de små kunne bestå.

Senterpartiet er et lite parti. Men i motsetning til de velgerne som støtter dem, er de sentralt plassert. Å ligge i midten av norsk politikk, med et bein i hver leir, har gitt og gir partiet stor innflytelse. Senterpartister er også gode hestehandlere. De store partiene som må ha dem med på laget for å danne regjering, må gi fra seg sine nest beste saker. Ap har sysselsetting som jobb nummer en. Men sentrale partimedlemmer kunne nok også tenkt seg en annen kommunestruktur, og overgang til større regioner. Men da må de velge mellom en flertalls regjering med Senterpartiet eller strukturreform. For Navarsete er utvetydig når det gjelder partiets strategi for den kommende debatten om kommunestruktur: Det skal ikke tvinges fram kommunesammenslåinger med økonomiske virkemidler. Danmarks sammenslåingserfaringer blir avblåst med ulikhet i geografi.

- Jeg kan ikke se at vi har noe å lære av Danmark når det gjelder kommunestruktur. Det er ingen som reiser til Sahara for å lære om isbjørn, sa Navarsete på landsmøtet.

Bjarne Håkon Hanssen (Ap) har også fått merke at han har beveget seg inn på Sps kjerneområde. Hans samhandlingreform krever større befolkningsgrunnlag enn de fleste norske kommuner har. Tidligere i år snakket Hanssen om 10.000 som et befolkningsgrunnlag, og han brukte begrepet helsekommuner. Men det har han sluttet med fordi det ble for sterkt fokus på struktur. Nå skal han bare beskrive hvilke tjenester som skal leveres, også får kommunene selv finne ut om de må samarbeide med noen for å få det til. Slik får Sp det som de vil i Hanssens reform.

En viktig forskjell for kommunene fra forrige regjering er den økte pengebruken. Det første året Sp satt i regjering var det merkbart. Ingen klaget. Ikke engang KS. Men så ble alt så mye dyrere. Nye stillinger med folk som fikk tidenes lønnsoppgjør spiste opp de friske pengene. I løpet av den fireårsperioden vi er inne i er det blitt 40.000 nye årsverk. Så kom nedgangstidene, og nå er de økonomiske resultatene verre enn noen gang. Så mer penger gjorde ikke all verdens forskjell dersom man ser på de økonomiske resultatene.

Navarsete sier hun aldri har møtt noen som savner Erna Solberg som kommunalminister. Det stemmer sikkert. Folk er høflige og sier ikke sånt som kan fornærme en veiminister som kommer til bygda med pengesekken. Nå kan det selvfølgelig være sant også, for det var krevende å være kommune under Jern-Erna. Men på den annen side skjedde det mye. Senterpartiet i en rødgrønn regjering har vært mest opptatt av å bevare det bestående, mens Høyre i en verdikonservativ regjering ville forandre.

Senterpartiets store forskjell består i at de vil holde på status quo mens verden forandrer seg. Det er bra for alle som mener verden går i feil retning.