Den som må spise gulrøtter

Høyre-leder Erna Solberg har lært av de magre resultatene fra sin tid som kommunalminister. Det er ikke nok å friste med gulrøtter. Gulrøttene må bli større, og nærmest stappes inn i munnen, for å få kommuner til å slå seg sammen.

Dette er strategien de borgerlige partiene ser ut til å samle seg om: Kommunene skal få så mange oppgaver, stort ansvar og mye penger at de ikke kan si nei til å slå seg sammen. Større enheter skal gi bedre tjenester.

Dersom det blir regjeringsskifte i valgåret vi går inn i, rykker en omfattende kommunereform nærmere.

Ny politisk vilje til handling er den viktigste grunnen. Kristelig Folkeparti og Venstre er nøkkelpartiene. Begge sentrumspartiene går i sine programforslag bort fra at kommunesammenslåinger skal skje frivillig, og vil ha sterkere virkemidler.

Med sin historisk sterke lokaldemokratiske forankring har de to partiene stor troverdighet når de endrer syn. Det vil være viktig for mange lokalpolitikeres holdning.

De borgerlige partienes største gulrot vil være å overføre oppgaver fra sykehusene til kommunene.

Norge bruker flest helsekroner i verden, men får ikke mest helse igjen for hver krone. Det er helseminister Bjarne Håkon Hanssens (Ap) mantra i arbeidet med regjeringens samhandlingsreform. Blant annet her i avisen har han gjort det klart at det viktigste svaret er at kommunene må ta over flere av oppgavene fra spesialisthelsetjenesten.

Også i Arbeiderpartiet vil mange si at større kommuner er nødvendig for å klare disse nye oppgavene. Kommunereform har vært umulig Ap-politikk i en samarbeidsregjering med Senterpartiet og SV. Men dersom valget skulle gi en mindretallsregjering av Ap, kan ikke minst samhandlingsreformen åpne nye muligheter.

Alle snakker om å endre kommunestrukturen, men ingenting skjer, sier de som har stirret seg blind på kartet over Kommune-Norge. Grensene har riktignok forandret seg lite siden slutten av 1960-tallet, men de strekkes og bøyes stadig mer i et lappeteppe av samarbeid.

417 kommuner er knyttet til ett eller flere samarbeid innenfor et av de 69 regionrådene, viser en undersøkelse KS har fått laget. Noen har gått videre i forsøk med samkommuner. Det er også verdt å minne om at 21 prosent - 90 kommuner - sa de ville utrede sammenslåing etter prosjektet KS hadde med Kommunaldepartementet fram til 2005.

Dårlig økonomi, problemer med å rekruttere kompetanse til små fagmiljøer og ønske om bedre tjenester er kommunenes begrunnelse for å samarbeide.

Norske politikere ser med skrekkblandet fryd til Danmark, hvor antall kommuner ble redusert fra 270 til 98. Danskene er rykende uenige om hvor vellykket reformen er, som vi skriver i denne avisen. I meningsmålinger er et stort flertall misfornøyde.

Venstre går lengst i retning dansk oppskrift. Programkomiteen vil at Stortinget skal fastsette et mål for antall kommuner, mens kommunene selv skal finne samarbeidspartnere. Klarer de det ikke, skal staten kunne gripe inn med tvang.

Sp har i fire år vernet om Morten Skogmus andre lov: Ingen får lov til å spise hverandre. Kommunene har heller fått skinkesteiker enn gulrøtter. Men i valgåret 2009 vil debatten om kommunenes oppgaver og størrelse rase på mange møter ved den store eika i skogen.