Alle forutsetninger for god politisk styring av hytteutbyggingen ligger i plan- og bygningsloven, skriver Morten Aas.

Alle forutsetninger for god politisk styring av hytteutbyggingen ligger i plan- og bygningsloven, skriver Morten Aas.

Illustrasjonsfoto: Halvard Alvik / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Danser med hyttemarkedet – i utakt med demokratiet

Politikerne danser med et brennhett hyttemarked, men er i utakt med demokratiet. Hvorfor blir det slik?

Ofte stiller vi spørsmålet: Når er det bygd nok hytter, og hvem eier dette svaret? Så tegner vi opp to alternativer med forretning (markedskrefter og utbyggingsinteresser) på den ene sida og forvaltning (demokrati og politisk styring) på den andre.

For hytteutbygginga i Innlandet er det mange grunner til å trekke i bremsen.

De fleste er tilhengere av demokrati og politisk styring, og nikker bekreftende når vi sier at det må være en fungerende forvaltning som eier svaret.

Til tross for dette er vår observasjon at det er markedskreftene som herjer i det store og politikken som styrer i det små.

En meningsmåling Sentio Research har gjort på oppdrag for Gudbrandsdølen Dagningen, er illustrerende. Omkring 55 prosent av de spurte mener at hytteutbygginga må bremses, mens kun 33 prosent mener den kan fortsette.

I Gausdal, Lillehammer og Øyer svarer hele 69 prosent at bremsene bør på. Likevel fortsetter utbygginga i rekordtempo. Snart passerer Innlandet fylke 100.000 hytter. Politikerne danser med et brennhett hyttemarked, men er i utakt med demokratiet. Hvorfor blir det slik?

Det er ikke noe galt ved at utbyggere ønsker å selge innbydende hyttetomter. Men på samme måte som en må erkjenne deres kommersielle rolle, må en forstå at langsiktig arealforvaltning, samfunnsberedskap, kostnader ved infrastruktur og andre samfunnsvirkninger ikke er deres kjernevirksomhet.

Det er her kommunene og fylkeskommunen må være sin forvaltningsrolle bevisst, styre mot tydelige mål, og på veien stille seg nødvendige spørsmål som: Hva vil videre utbygging egentlig tilføre lokalsamfunnet? Hva vil vi med fjellene våre i et langsiktig perspektiv?

Alle forutsetninger for god politisk styring ligger i plan- og bygningsloven.

De stykkevise initiativer til hytteutbygging kan ikke ende i et spørsmål om vedkommende utbyggingsaktør skal få lov til å bygge ut eller ikke. De må løftes inn i en større samfunnsanalyse der virkninger, konsekvenser og kostnader ved hytteutbygging åpent og kritisk belyses.

Deretter må politikerne foreta en ærlig prioritering av de mange interesser, til det beste for samfunnet i et langsiktig perspektiv. Kun på den måten tar en demokratiet på alvor, kun på den måten kan en unngå ødeleggende interessekonflikter.

Der kritiske medieoppslag er mange og engasjementet er stort: Hvordan kan vi få en bedre politisk styring?

Vi i Forum for natur og friluftsliv Innlandet ser særlig tre forbedringspunkter for mer demokratisk arealpolitikk:

  • Samarbeide administrativt og politisk på tvers av kommunegrensene for mer helhetlig forvaltning av felles fjellområder.
  • Utfordre tradisjonell linje mellom administrasjon og politikk. Gjennom klar rolleforståelse og gjensidig tillit møtes i politiske verksted for å koble de folkevalgte tettere på de tverrfaglige samfunnsanalyser som må til (plan – teknisk – næring).
  • Løfte problemstillinger ut av tradisjonelle planprosesser, bruke mediene og nye kanaler for å belyse, og på den måten invitere allmennheten til debatt i forkant snarere enn å slukke branner i etterkant.

For hytteutbygginga i Innlandet er det mange grunner til å trekke i bremsen, avvente nye reguleringsplaner og heller foreta grundige vurderinger i større planprosesser. Der må en stille seg spørsmålene: Hvor står vi? Hva vil vi med lokalsamfunnet og fjellene? Og hva gjør vi?

Gode kommunale og interkommunale planer med tydelige styringssignaler kan sikre at demokratiet blir styrende i det store. Tydeligere politikk reduserer også omfanget av dispensasjonssøknader. Dessuten sparer det ressurser som nå brukes på klagebehandling og turbulens i kjølvannet av hytteutbygging på synkende legitimitet i befolkningen.