Ikke glem kulturen, og bruk de nasjonale målsettingene formulert i kulturmeldingen når dere arbeider med planene, oppfordrer Hege Knarvik Sande.

Illustrasjonsfoto: Frank May, NTB scanpix
Debatt

Bygg kulturen sterk med planer!

Nå sitter alle de nye kommunestyrene og fylkestingene med blanke ark, klare for å legge planstrategier de fire neste årene. Norsk kulturforum har en klar oppfordring: Husk kulturen – og planlegg den!

I mai 2019 lanserte regjeringen sin fireårige plan for nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for perioden 2019–2023. Med den fireårige planen ble det for første gang stilt forventninger til at kultur skal planlegges. Dette er et stort steg på veien mot å styrke kultur som sektorområde.

De nasjonale forventningene fra regjeringen legger ikke bare opp til å stimulere kommunene og fylkeskommunene til å gjøre viktige prioriteringer, de legger også grunnlaget for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen av viktige politikkområder.

Ved å planlegge kulturlivet, skaper man kulturpolitikk.

Regjeringen har gjennom den nye kulturmeldingen, Meld. St. 9 (2018–2019), staket ut en ny kurs i den nasjonale kulturpolitikken, med nasjonale målsettinger for kulturen. I meldingen varslet Kulturdepartementet også at det i de nasjonale forventningene til planleggingsarbeidet ville bli stilt krav til kulturplanlegging på lokalt og regionalt nivå.

Regjeringen legger med dette store forventninger på bordet, forventninger om en helhetlig nasjonal kulturpolitikk som innebærer alle forvaltningsnivåene. Målet: Kultur skal være en viktig drivkraft i samfunnsutviklingen i kommuner og fylkeskommuner landet over.

I november 2019 lanserte Norsk kulturforum rapporten «Organisering og kompetanse i kommunal kultursektor». Telemarksforsking er avsendere av rapporten, og datagrunnlaget kom fra en omfattende undersøkelse av tilstanden for kulturen i kommunene i Norge.

Ett av resultatene som kom fram i rapporten, var at kulturplanlegging påvirker kommunenes kulturbudsjetter. Kommuner som har en definert kulturplan, bruker opp mot 25 prosent mer penger på kultur og idrett (netto driftsutgifter) per innbygger enn kommuner som ikke har kulturplaner.

Tallene i rapporten viser at om man legger planer for en sektor, er det også mer naturlig å tilgodese sektoren med midler. Det er derfor bekymringsverdig at kun 36 prosent av de spurte kommunene har en egen kommunedelplan for kultur, ifølge tall fra Telemarksforskings rapport.

Hvorfor er det viktig å planlegge kultur? Kultursektoren er et eget politikkområde som både fortjener og må gis samme prioritet og oppmerksomhet som alle andre politikkområder som ligger til det kommunale og fylkeskommunale ansvarsområdet. Med planer følger økt sannsynlighet for økonomi og bedre strukturer – og dermed bedre vilkår for at kunst- og kulturliv skal bidra til bedre livskvalitet for alle, både i kraft av seg selv og på tvers av sektorer.

Planlegging fører med andre ord til at kulturen får bedre vilkår, og dermed også et bedre grunnlag til å utvikle seg som den sterke, samfunnsbyggende faktoren sektoren kan være. Regjeringens nye forventninger til kommunal planlegging er derfor gode nyheter for den lokale kultursektoren – gitt at kommunene og fylkeskommunene tar ballen og faktisk planlegger kultursektoren.

Det er et stort behov for å bygge bedre vilkår for kultursektoren i Kommune-Norge. Forskningsrapporten som Telemarksforsking laget for Fagforbundet og Norsk kulturforum, bekrefter vår mistanke om at kultursektoren i løpet av de siste 20 årene har mistet forankring som politikkområde i kommunene.

På 1970-tallet, da den kommunale kultursektoren ble bygget ut, hadde alle landets kommuner hovedutvalg for kultur. I dag finner vi hovedutvalg for kultur i kun 2,7 prosent av landets kommuner. 53 prosent svarer at kultur blir behandlet i et hovedutvalg, og 66 prosent svarer at kultur er en del av navnet på hovedutvalget.

Tilsvarende kan vi se på den administrative organiseringen, der 39 prosent av kommunene i 2019 organiserer kultur i en egen enhet. I de aller fleste tilfeller er kultur ordnet sammen med andre sektorområder. Det er ifølge rapporten 173 unike navn på enheter som organiserer kultur, på lignende vis fant undersøkelsen 141 unike titler på dem som leder kulturarbeidet i kommunene. Disse funnene viser at kultursektoren som politikkområde står svakt.

I Solberg-regjeringens kulturmelding fra 2019 leser vi at «Kulturlivet og sivilsamfunnet er føresetnader for danning og ei opplyst offentlegheit, og dermed ei investering i demokratiet».

Med kulturmeldingen varslet regjeringen også at kultur skal inn i de nasjonale forventningene til planarbeid. Målsettingen er nettopp å styrke kultur som politikkområde. Regjeringen ser behovet for planlegging, struktur og målrettet arbeid for at kulturen skal nå sitt fulle potensial.

Norsk kulturforum støtter regjeringen i denne tankegangen. Ved å planlegge kulturlivet i kommunen og fylkeskommunen, skaper man kulturpolitikk, og det er kulturpolitikk som legger grunnen for å gi kulturen rollen som en samfunnsutviklende kraft i utviklingen av kommunen og fylkeskommunen.

Norsk kulturforum har derfor en oppfordring til alle politikere, rådmenn og kommunaldirektører som nå bretter opp ermene for å jobbe med planstrategien for de fire neste årene: Ikke glem kulturen, og bruk de nasjonale målsettingene formulert i kulturmeldingen når dere arbeider med planene – på denne måten kan vi få en helhetlig nasjonal kulturpolitikk som gir livskvalitet for alle – over hele landet.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.