Brukeren på tunet

Landbruksnæringen er begeistret, og løftet ble også forhandlet fram som en del av landbruksoppgjøret i fjor. For bønder landet rundt blir dette ei stadig viktigere attåtnæring. For mange gårder kan dette bli like viktig som melk og korn. Kommunal Rapport har besøkt bonde Jan Michael Berg på Fladberg gård i Sarpsborg, som sier at Inn på tunet-tjenestene utgjør 50 prosent av gårdsdriften. Uten disse tjenestene hadde det med andre ord ikke vært særlig driftsgrunnlag.

For kommunene må det da bli viktig å sette brukeren i sentrum. Kommunene trenger disse grønne tjenestene som en del av sitt tilbud. Brukere som sliter med psykiske lidelser, rus, lærevansker, demens eller funksjonshemninger har godt av å være sammen med dyr, og ikke minst med mennesker som driver gård og har en litt annen tilnærming til samværet enn fagutdannede kommunale omsorgsarbeidere.

Derfor er det viktig at kommunene finner ut hvilke tjenester de trenger, og bestiller disse. Det er kommunens fagpersoner som sammen med brukerne må finne ut hvilket tilbud som passer.

I Trondheim har de gått systematisk til verks og funnet en organisering og tilnærming som gjør at kommunen er den som har styringen med utviklingen av tilbudet. For kommunesektoren vil Trondheims-modellen bli holdt fram som et eksempel. For som rådgiver Kirsti Buseth i Trondheim sier, blir tjenestene riktigere i forhold til brukernes behov når det er kommunen som bestiller. Alternativet er at selgerne – bøndene – skal overbevise kommunen om at de har noe brukerne trenger.

Å ha et landbruk som har en sunn økonomi og gir trygge arbeidsplasser er også viktig for kommunen. Men i denne sammenheng er det sekundært. Et godt tilpasset tilbud til brukerne er det viktigste – også på tunet.

Skrevet av: Kommunal Rapport