Blir ikke større for å bli billigere

Bør vi ha færre kommuner i Norge? Mange eksperter mener det.

Det er to argumenter som dominerer fullstendig: økonomi og kompetanse. En god del vil ha færre kommuner for å få mindre byråkrati og dermed spare samfunnet for store summer. «Vi har et byråkrati som tilsvarer en befolkning på 20 millioner mennesker», sa Frp-leder Siv Jensen til VG nylig.

Oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er 4,2 milliarder kroner å spare på å halvere antallet kommuner, skrev Klassekampen sist uke. Det var ikke vanskelig å tolke avisas syn på den nyheten: Det var en åpenbar gladsak at tallet var så lavt. I en kommuneøkonomi på over 300 milliarder kroner, er det å spare 1 prosent ikke helt uvesentlig, men ganske marginalt i lys av at kommunekartet tegnes helt om.

Det er heller ikke rart at det er lite å spare. Nesten to tredeler av kommunens budsjett går med til å yte tjenester til gamle og barn under 15 år. De forsvinner ikke om kommunegrensene fordunster. Riktignok blir det overskudd på rådmenn, men selv en godt gasjert utgave av arten belaster kommunebudsjettet med småpenger.

Erfaringene fra den danske kommunereformen viser også at sammenslåing ikke gjør driften billigere.

Skal en kommune spare, må den først og fremst ha større driftsenheter. Å legge ned skoler, slå sammen hjemmetjenester, opprette felles renovasjonsordning og samme IT-system i ti kommuner er tiltak som henger veldig lite sammen med kommunegrensene, men som er tiltak som kan kutte utgiftene. Om det er til beste for innbyggerne, er et helt annet spørsmål.

 Kanskje kan SSBs oppdaterte beregninger bidra til at debatten om hvor mye vi kan spare, dør ut. Den har liten verdi i diskusjonen om hvordan vi organiserer samfunnet best mulig. Det kan verken være et argument for eller mot kommunesammenslåing om en liten kommune mister basistilskuddet. Argumentene må handle om hva som er best for innbyggerne.

Sp argumenterer med at folk er mer fornøyde i små kommuner. Ekspertene mener folk egentlig sier at de er mer fornøyde i kommuner med mye penger – og de er tilfeldigvis små.

Høyre har lenge snakket om robuste kommuner. Men hva er egentlig det? Skal vi tro Sigdal i Buskerud, som er omtalt i dagens avis, er kommunen robust nok i massevis til å takle samhandlingsreformen.

De som håper at slike reformer skal få de tre kommunene i Numedal til frivillig å bli én, må antakelig tro om igjen. Men kanskje kan vi i framtiden droppe økonomi som argument – både for og imot færre kommuner.