Bjørnetjeneste til Torsken

Fylkesmannen i Troms har hjulpet Torsken med skjønnsmidler siden 2002. Samtidig har regnskapsføringen sakket stadig mer akterut. Kommunen brukte stadig mer penger på å grave seg stadig lenger ned. Skjønnsmidlene gjorde det mulig å holde på lenger.

Torsken har hele tiden stått på svartelista, ROBEK. ROBEK ble opprettet for at fylkesmennene skulle ha kontroll med kommuner som Torsken. Da kan man spørre seg om Fylkesmannen i Troms har forsømt seg ved bare å kaste penger på problemet. Burde ikke Fylkesmannen allerede i 2001 bistått Torsken med kompetanse, slik at regnskapet ble ferdig? Burde ikke Fylkesmannen trommet sammen til en dugnad mellom administrasjon, politikere og fylkesmannens økonomer - slik det blir gjort nå - allerede ved årtusenskiftet? Da kunne kanskje Torsken også unngått underslaget som ble oppdaget i fjor. For som revisjonen påpeker: Kommunens dårlige regnskapsrutiner har gitt gode muligheter for ureglementert regnskapsføring over flere år.

På den annen side skal ikke Fylkesmannen ha skylden for krisen. Vi har et lokalt selvstyre. Dette kan kommunene bruke til å styre godt eller dårlig. Styres det dårlig, bør velgerne ha vett på å innsette en ny politisk ledelse.

Men ordfører Hans Peder Pedersen (Sp) er blitt gjenvalgt flere ganger siden 1990. Det er kanskje ikke så rart likevel. Han har brukt mange penger på gode tjenester. Tre skoler med høyt timetall, to sykehjem og to bassenger er eksempler på de høye ambisjonene man har hatt i kommunen med under 1.000 innbyggere. Nå må både politikere og innbyggere betale for gammel moro. Bjørnetjenester gir ikke gode tjenester i lengden.

tho

Skrevet av: Kommunal Rapport