Behov for nye IKT-løsninger

Ved en sammenslåing av kommuner oppstår det et behov for å sanere og fornye IKT-systemene. Dette bunner i behovet for at systemene må «snakke sammen» innen de nye kommuneenhetene, og at de «nye» kommunene trenger å forholde seg til de samme fagsystemene for hvert enkelt tjenesteområde.

Dagens generelle praksis der hver kommune etablerer egne anskaffelsesprosesser, er tidkrevende og kostbar og kommer neppe i mål før de nye kommunene skal begynne å produsere tjenester basert på ny struktur og teknologi.

Kommunemarkedet for IKT-løsninger, og da særlig vitale applikasjoner – lønn, økonomi, saksbehandling, teknisk støtte og helse/omsorg – er et oligopol der et fåtall leverandører behersker markedet.

Kommunenes behov skiller seg fra privat sektor ved at noen oppgaver skal løses annerledes. Dette bunner i lovkrav, og at tjenestene ikke leveres av andre enn kommunene. Av disse årsaker må leverandørene skreddersy applikasjonene i et relativt lite antall, og dermed blir kostnadene tilsvarende høyere.

Staten ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har anskaffet en felles applikasjon for alle enheter innen offentlig sektor som har behov for et støtteverktøy for sikkerhet og beredskap. Staten har tatt alle kostnader ved anskaffelsen (lisens- og driftskostnader).

Offentlige enheter som ønsker å ta i bruk systemet, må selv betale opplæringskostnadene, men også disse er subsidiert gjennom DSBs undervisningsinstitusjon NUSB (Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap).

I dag har mange kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre offentlige enheter tatt i bruk systemet, som muliggjør et samspill på tvers av enhetene når det oppstår en uønsket hendelse som er eller kan utvikle seg til en lokal, regional eller en nasjonal krise.

Dersom staten innser at de nye kommunene må ha på plass til dels mange nye applikasjoner innen 2020, bør staten gå i bresjen og anskaffe vitale fellesløsninger på grunn av tids- og kostnadsperspektivet.

Dette kan bli resultatet – om staten tar en proaktiv rolle.

Alle kommunene som ønsker det, kan ta i bruk det samme lønnssystemet, økonomisystemet, tekniske støttesystemer, helse- og omsorgssystemet og saksbehandlersystemet osv.

Noen vil nok innvende at det ikke vil være mulig å implementere så mange nye systemer i de nye kommunene på så kort tid. Det kan bli tunge tak, men mange vil kunne bruke systemer som er i bruk i de fleste kommunene allerede i dag.

Alternativet er jo verre – at de nye kommunene hver for seg eller i klynger selv skal iverksette hundrevis av parallelle anskaffelses- og implementeringsprosesser. Dette alternativet er i praksis umulig å gjennomføre helt til mål.