Bedre eierskap i kommunene

Det er få organisasjoner i moderne tid som kan vise til en så sterk og langvarig vekst som kommunene. Kommunene har bygget barnehager, skoler, alders- og sykehjem, boliger, idrettsanlegg, kulturhus, rådhus m.m. for å huse den kommunale virksomheten. Dette har i sum gjort kommunene til en betydelig eier, utvikler og forvalter av eiendom. 15-20 prosent av kommunenes budsjetter går med til formålet.

Etter oppdrag for Statens Bygningstekniske etat, gjennomførte vi for et år siden intervjuer med et utvalg ordførere, rådmenn, sentrale politikere og administrasjonsfolk om hvordan eierskapet ivaretas i kommunene. Da vi i vår undersøkelse spurte om hvem som er eier, måtte de fleste tenke seg om, og vi fikk mange vage og forskjellige svar. Med litt resonnering er de fleste enige i at det er innbyggerne i fellesskap som er eierne. Det er innbyggerne som betaler investeringene og driften av eiendommene gjennom skatten. Innbyggerne velger et kommunestyre som skal ivareta deres interesser, deriblant eierinteressen.

Kommunestyret er kommunens formelle eier, med ordføreren som kommunens rettslige representant, jf. kommuneloven § 9 nr. 3, 2. ledd. Kommunestyret vedtar fordelingen av kommunens ressurser, deriblant midler til investering og drift av eiendommene. Formannskapet er kommunestyrets operative organ som møtes mellom hvert kommunestyre for å avgjøre saker eller forberede saker for kommunestyret etter råd fra rådmannen. Dette gjør ordfører og formannskapet til kommunens sentrale eierorgan og rådmannen til en sentral informatør og premissgiver i det kommunale eierskapet.

Man kan ikke forvente at de folkevalgte av seg selv velger å sette eiendommer og eierskap på dagsordenen. En av rådmennene vi intervjuet, sa meget tydelig at kommunestyrets representanter først og fremst ser på seg selv som ombud for innbyggerne. Man ser derfor på seg selv verken som eier av eiendommer eller som arbeidsgiver for dem som er ansatt i kommunen. Kommunestyrets representanter kan ikke stilles rettslig ansvarlig for sine vedtak. De står til ansvar overfor innbyggerne, som kan velge nytt kommunestyre ved neste valg. Det innebærer at eieransvaret ikke hviler spesielt tungt på de folkevalgte. En folkevalgt sa det slik: «Eierrollen er noe du får vite om som nyvalgt, men som du fort glemmer».

Like fullt er det kommunestyret som er eier og som bestemmer hvordan fellesskapets midler skal fordeles. En teknisk sjef i en mindre kommune uttalte i et av våre intervjuer: «Vi tvinges til å kutte i våre budsjetter hvert år for at helse og sosial skal få det de ber om».

Dette er hverdagen. I slike situasjoner velger kommunestyret ofte å redusere vedlikeholdsbudsjettet. Manglende vedlikehold over flere år fører til akselererende forfall. Det skaper mistrivsel og mistillit til kommunen.

For å ta igjen det forsømte vedlikeholdet og samtidig oppgradere bygningene, gjør kommunene skippertak i form av investeringer, som oftest med lånte penger. Lånene skal imidlertid betales tilbake med renter over driftsbudsjettet, så man slipper ikke unna vedlikeholdsregningen.

Et godt vedlikehold koster årlig 100 kroner per kvadratmeter. Vi eier i gjennomsnitt 6 kvadratmeter kommunale bygg per innbygger i Norge. Det vil si 600 kroner per innbygger per år til vedlikehold. Bruker man mindre, må man betale desto mer senere. Skippertak er en dyr form for vedlikehold. Norges offentlige utredninger NOU 2004:22 «Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren» er en av flere utredninger som dokumenterer dette forholdet. Den har følgende tittel som bør være en rettesnor for alle: «Velholdte bygg gir mer til alle».

Vi har i vår undersøkelse lett etter kommuner som lykkes i å ta vare på sine eiendommer. Kjennetegnet ved de som lykkes, synes i stor grad å bero på at administrasjonen gjennom sin rådmann og eiendomsforvalter evner å etablere en god kommunikasjonmed ordfører og formannskap. Dette skjer gjennom regelmessig rapportering om tilstanden og utviklingen av eiendomsmassen. En god rapportering avdekker behov som formannskapet må ta stilling til. Forvalter bidrar med dette til å bevisstgjøre og ansvarliggjøre formannskapet som eierorgan.

Vi ønsker med dette både administrasjonen og våre folkevalgte lykke til med eierskapet i de kommende fire år.