Barnas beste

Det er få krav til hvordan barnevernet skal behandle bekymringsmeldinger, som det framgår av vår temasak om barnevern i denne avisa. Ifølge forsker Svein Mossinge er det ganske vilkårlig hvilke meldinger som blir fulgt opp med undersøkelser. Det er ikke uvanlig at bekymringsmeldinger henlegges uten at de er godt nok undersøkt, sier han.

Vi har alle latt oss ryste over måten barnevernet i Alvdal håndterte bekymringsmeldinger om to av barna til den hovedtiltalte moren på. Fylkeslegen i Hedmark har også gitt kommunen sterk kritikk for dette.

Barne- og familiedepartementet vil nå revidere sitt rundskriv om saksbehandling i barnevernet. Det må mer til.

Vi mener mer samarbeid er en nøkkel til bedre barnevern. Barneombudet har vært pådriver for sammenslåing og flere kommuner har barnevernssamarbeid. De oppnår ikke minst økt kompetanse på dette viset. Større enheter er nødvendig i barnevernet.

Faglig diskusjon kan i større grad sikre at forhold som bør undersøkes blir sett nærmere på. Og med flere barnevernsansatte, behøver ingen behandle saker om noen de kjenner privat. Den ekstreme situasjonen i Alvdal i 2000, var at barnevernslederen var venninne med den nå hovedtiltalte kvinnen. Under rettssaken har det kommet fram at hun lot være å forfølge saken. Hun skal ha stolt på at venninnen fulgte hennes råd om å gå til politiet. Den gangen var det bare én person i barneverntjenesten i kommunen. Hun var også sosialleder.

Barn som sviktes av dem som skal gi omsorg, må få vurderinger fra et større fagmiljø. Felles barnevern styrker både bemanningen og kvaliteten på tjenesten. Det trengs.

Kommunene har nå søkt øremerkede statlige midler til 674 nye stillinger i barnevernet. Det er forståelig, så presset som barneverntjenesten i mange kommuner er. Uansett fordeling av pengene, vil det være klokt av flere kommuner å stå sammen om et sterkest mulig barnevern. Det gjelder barnas beste.

Skrevet av: Kommunal Rapport