B-løsning for legeøkning

Bakgrunnen for forslaget om å fjerne turnustjenesten for leger, er våre EØS-forpliktelser. Norge må garantere den samme retten til turnusplass for alle, fordi turnustjenesten i dag regnes som arbeid og ikke som utdanning. Myndighetene har ikke lenger kontroll over situasjonen: Vi har fått lange ventelister til turnusplass og for stor tilstrømning av leger uten kjennskap til norsk kultur og språk.

Helsedirektoratet understreker at innføring av nybegynnerstillinger vil være den billigste måten å følge opp Samhandlingsreformens løfte om å styrke legetjenesten i kommunene på. Dersom økningen av legestillinger i kommunene skal komme gjennom en dobling av antall nyutdannet leger med veiledningsbehov, kan dette heller representere en svekking av kommunehelsetjenesten.

Siden turnustjenesten for leger ble innført, har den hatt som mål å kvalifisere nyutdannende leger til selvstendig og godt legearbeid. Gjennom obligatorisk tjeneste på kirurgiske og medisinske sykehusavdelinger, har man sikret de nyutdannede legene trening i diagnostikk og behandling av akutte og kroniske tilstander fra de største fagområdene, før et halvår i allmennpraksis. Til sammen har dette gitt et godt grunnlag for videre legearbeid, og utdanningene ved Universitetene forutsetter en slik turnustjeneste. Helsedirektoratet foreslår at ordningen nå erstattes av «nybegynnerstillinger» som skal søkes på som andre jobber.

Loddtrekning av turnusplass har hittil sikret tilnærmet lik geografisk fordeling av nyutdannede leger i hele landet, og er blitt oppfattet av de fleste som en rettferdig ordning. Mange dyktige studenter er blitt plassert steder de ikke engang hadde hørt om, og har fått øynene opp for kvaliteter ved å leve livet og utøve yrket der. Dette har hatt stor betydning for legedekningen på landsbasis.

Helsedirektoratet fokuserer i sitt forslag spesielt på at kommunene styrkes i forbindelse med overgang til «nybegynnerstillinger» som erstatning for turnustjeneste. Det pekes på at forslaget innebærer en doblet tjenestelengde for nyutdannende leger i kommunene, og at dette bidrar til å styrke legetjenesten. I tillegg peker man på at kommunene må kjenne sin besøkelsestid og motiverer leger i nybegynnerstillinger til å bli i kommunene. Men også de som skal bli sykehusleger, må ha dette året. Hvis kommunene greier å beholde mange, vil rekrutteringen til sykehusene bryte sammen, og nybegynnerstillinger for neste årskull blokkeres. Systemet forutsetter turnover av ferske leger i kommunehelsetjenestens nybegynnerstillinger.

Samtidig som praksistiden i kommunene skal øke, fjernes den tilfeldige legefordelingen som hittil er blitt ivaretatt gjennom loddtrekning. Det kan tenkes at de samme forhold som gjør at fastleger ikke ønsker å bo og jobbe bestemte steder, vil bidra til at nyutdannede leger heller ikke vil søke nybegynnerstillinger der. Dette kan føre til at slike stillinger blir stående ledige fordi det ikke er søkere, eller at kun de som ikke får jobb i mer populære områder, kommer til utkantkommuner. Dette kan være ferske leger som trenger lenger tid på å bli dyktige, og som kan bli utmerkede leger under god veiledning fra en erfaren kollega. Disse uferdige legene kan risikere kun å få jobb der ingen andre vil være, og vil derfor mangle nødvendig veiledning.

Samhandlingsreformen har varslet styrking av kommunehelsetjenesten, med blant annet økning av legestillinger i kommunene. Det er behov for forskning i allmennmedisin, og kommunene trenger allmennleger medspesialkompetanse innenfor ulike fagfelt. Allmennlegenes vurderingskompetanse trenger å styrkes for å bidra til at flere pasienter håndteres utenfor sykehus. En økende eldre befolkning og flere med kroniske sykdommer, stiller krav til kunnskap og erfaring nok til å ivareta pasienter med sammensatte tilstander og atypiske sykdomsbilder. Dette er oppgaver nyutdannede leger er minst trenet i, og pasientene er lite tjent med leger som skiftes ut etter ett år.

Andre løsninger på utfordringer knyttet til dagens turnusordning er ikke godt nok utredet. Sentrale myndigheter bør merke seg den massive kritikken forslaget om nybegynnerstillinger har fått.

Det kan samtidig være nyttig for kommunene å merke seg at myndighetene velger den billigste løsningen for å øke antall leger i kommunene. Få fagfolk vil mene at dette vil føre til en styrking av kommunehelsetjenesten. Hvilke andre billigløsninger vil kommunene få, når den ene nye oppgaven etter den andre snart ramler inn?