Arealplanleggingen må styrkes

Plan- og bygningsloven er vår viktigste lov for samfunnsplanlegging. Den er vår viktigste areal-, klima-, natur- og medvirkningslov. Loven avgjør hvor barnehagen, skolen, sykehuset, kulturhuset og gravlunden blir plassert. Loven avgjør om vi lokaliserer boligfeltet på trygt sted, der vi ikke er utsatt for flom og skred.

Den bestemmer hvor 4-felts motorveier eller dobbeltsporet jernbane kan komme. Loven avgjør om vi får trygg skolevei med den etterlengtede gang- og sykkelveien, og om matjorda, strandsonen og friområdet vårt blir beholdt eller bygget ned. Den påvirker vår hverdag og vår trygghet.

• Les også: NVE: Plan- og bygningsloven sikrer ikke godt nok mot skredulykker

Siden 2009 har antall arealplansaker for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) økt med ca. 100 prosent, mens antall årsverk for behandling i praksis har stått på stedet hvil. Det er behov for mer ressurser til forsvarlig arealplanlegging og kartlegging av naturfarer som flom og skred, inkludert kvikkleireskred.

Naturviterne har sammen med sju andre organisasjoner i fire år bedt Stortinget å øke årlige bevilgninger til flom- og skredsikring med 200 millioner kroner i statsbudsjettet. Vår bekymring er der fortsatt om regjeringen sin nedprioritering av lokalt klimaarbeid.

NVE skrev nylig i sin egen risikovurdering til Olje- og energidepartementet (OED):

Samlet er sannsynligheten for manglende kartlegging og arealplanlegging eller sikring mot flom, skred og overvann vurdert til høy, og konsekvensen er samlet vurdert til alvorlig.

For arbeidet med bistand til kommunenes arealplanlegging skriver NVE til OED:

Det er en risiko for at kommuner oppfatter manglende konkret uttalelse fra NVE som et klarsignal til å igangsette tiltak, slik at utbygging skjer i områder med utilstrekkelig sikkerhet mot flom og skred. NVE har fremmet et satsingsforslag til OED om å ytterligere styrke oppbyggingen av kompetanse og veiledningskapasitet på arealplanlegging. Det ble ikke bevilget økte midler til disse områdene i forslag til statsbudsjett for 2021.

Naturviterne har advart om at samfunnssikkerhet og viktige interesser er svekket i arealplanleggingen gjennom både politikk, enkeltavgjørelser i innsigelsessaker, språk og retorikk fra regjeringen.

• Les også: Hvordan kunne det skje? (kommentar)

Staten har over tid trukket seg tilbake og til dels svekket sin egen faglighet i planprosesser som kommunene har ansvar for. Det er ikke behov for en større stat, men en tydeligere stat. Vi trenger en regional stat, der statsforvalteren (tidligere fylkesmannen), NVE og Statens vegvesen m. fl. har kapasitet og kompetanse, og god nok politisk støtte fra egne departement til å gjennomføre sine samfunnsoppdrag.

Riksrevisjonen har 15.01.19 i «Undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker» dokumentert at bruken av innsigelser er strammet inn. Det legges mer vekt på lokal handlefrihet i kommunal arealplanlegging. Dette kan føre til at de nasjonale målene som innsigelsesordningen skal ivareta, ikke blir fulgt opp godt nok.

For kommuner som ikke kan ha full faglig kapasitet på alle fagområder, og der sterke økonomiske utbyggingsinteresser skal håndteres, er dialog og bistand, inkludert innsigelser i noen saker, et gode for lokalt selvstyre og forsvarlig arealplanleggingen for innbyggerne.

Regjeringen ønsker å  endre plan- og bygningsloven slik at terskelen for å innvilge dispensasjoner i byggesaker blir lavere. Kommunes egen organisasjon KS har frarådd en liberalisering av dispensasjonspraksis. KS mener forslaget i svært liten grad vil øke det kommunale handlingsrommet. Praktisk konsekvens kan bli at planleggingen svekkes.

Transparency International Norge er også tydelige i sin fraråding. De mener en lavere terskel for å innvilge dispensasjoner vil føre til flere dispensasjoner, der tiltakshavernes argumenter og påvirkning vil tillegges større vekt. Det kan gi økt press som utilbørlig påvirkning, og korrupsjon kan gjøre seg gjeldende.

Dette er Naturviternes sju forslag til tiltak og prioriteringer:

• Et kompetanse- og kapasitetsløft for kommunal arealplanlegging.
• NVE må få tilstrekkelige ressurser til å følge opp kommunal arealplanlegging.
• Bedre kunnskapsgrunnlaget gjennom økt kartlegging av naturfarer, flom og skred.
• Følge opp Riksrevisjonens funn om innsigelsespraksis i arealsaker.
• Trekke forslaget om endring av plan- og bygningsloven som åpner for flere dispensasjoner og enkeltavvik i arealplanleggingen.
• Bedre kunnskapen om kommunenes dispensasjonspraksis.
• Styrke utdanningskapasitet og rekruttering til planfaglig utdanning.