Annonse
Debatt
Åpner kassa
Mange lokalpolitikere gnir seg antakelig i hendene over regjeringens forslag til ny havne- og farvannslov. Nå åpnes det for at kommunene kan ta utbytte fra havnedriften.
Regjeringen legger i stortingsproposisjonen om ny havnelov opp til det som kalles «en begrenset adgang til utdeling av utbytte». Tanken er at muligheten til å ta utbytte skal virke som et insentiv for kommunene i forhold til å satse på havnevirksomheten.
Frem til i dag har havnekassens midler vært øremerket havneformål alene. At tiden er mer enn moden i forhold til endringer i lovverket, ser vi om vi tar Oslo som eksempel. Som en følge av politiske utbyggingsvedtak, blant annet salg av tomtearealer, sitter Oslo Havn på store pengesummer. Ja, Oslo Havn har rådd over større ressurser enn de har hatt bruk for i forhold til å utvikle havna på en forretningsmessig god måte.
At sentrale politikere i Oslo har uttrykt frustrasjon over at havnekassen sitter på midler man ikke får bruke til annet enn havneformål, er ikke til å undres over. Det er derfor bare rett og rimelig når det nå åpnes for at eieren, i dette tilfellet Oslo kommune, skal kunne ta utbytte og kanalisere deler av driftsoverskuddet fra havnedriften inn i sine ordinære budsjetter.
Frykten for at havnene skal tappes for ressurser, ved at kommunene tar utbytte på drift, er antakelig ubegrunnet. Om man ser på hvordan norske kommuner har forvaltet sitt eierskap i kraftselskapene, ser man at utbyttepolitikken er tuftet på bedriftsøkonomiske vurderinger. Det er lite eller ingenting som tyder på at kommunene driver rovdrift på kraftselskapene.
Lite tyder på at dette vil skje i forhold til havnene også. I forslaget fra regjeringen legges det opp til at havnene må gjøre avsetninger til vedlikehold, nyanlegg og fremtidige utviklingsprosjekter, før man kan dele ut utbytte til eierne. På denne måten har man sikret seg at havnekapitalen forvaltes og vedlikeholdes på en bærekraftig måte.
Norsk Havneforbund og Norsk Havneforening har uttalt seg kritisk til denne endringen. De ser på denne muligheten til å ta utbytte som en form for skjult beskatning av sjøtransporten. Dette er en for snever måte å vurdere spørsmålet på. Når nå kommunene stilles friere med hensyn til organiseringen av havnedriften, er det rimelig å anta at nye selskaper underlegges profesjonelle styrer med sterkt fokus på kostnadskontroll og konkurransesituasjonen som sådan. Dersom den forretningsmessige drift baseres på en markedsmessig tankegang, kan man tvert imot komme til å se at kostnadene presses til fordel for havnebrukerne.
Det har vært en lang og krevende prosess før Stortinget nå får et lovutkast til behandling. Mange er blitt hørt, og meningene har vært mange. Samfunnsutviklingen har vist at vi trenger en moderne og dynamisk lov - en lov som i større grad enn dagens bidrar til at mer av godstransporten blir fraktet på kjøl.
Kyst-Norge står for en stor og viktig del av verdiskapningen i Norge. En god sjøtransport og havnetilbud er av avgjørende betydning for bosetting, næringsutvikling og vekst langs kysten og landet for øvrig. Med det forslaget som nå ligger i Stortinget til behandling har man tatt skritt i retning av å gjøre havnene til viktige logistikknutepunkter. Når det nå legges til rette for at havnene i større grad enn før skal kunne utvikle seg med utgangspunkt i en markedsmessig tenkning, kan man håpe på at sjøtransporten, med sitt miljøfortrinn, vil kunne hevde seg i konkurransen med andre transportformer.
