Åpenhet og rolleforståelse etikk eller regelverk?

Grensedragninger ved lovens bokstav er viktige tilskudd for å sikre troverdighet til ledelsen av selskapene, men det andre elementet i høringen, som går på de etiske sider ved det å forvalte fellesskapets verdier, er et vel så viktig bidrag til endring.

KS Bedrift har lagt mye vekt på at våre medlemmer skal forstå rekkevidden av egne handlinger, både i et økonomisk, miljømessig, samfunnsansvarlig og etisk perspektiv. Vi refererer til dette som bedriftenes samfunnsansvarlige forretningsdrift.

For å skape en høy etisk standard i det enkelte selskap og kommune, er det en forutsetning med forankring av forståelsen for hvordan holdninger og handlinger følges av hverandre - og hvordan det påvirker befolkningens tillit til kommunesektoren som helhet.

Ledelsens oppmerksomhet omkring holdninger og innsats for å bygge en positiv, intern kultur i et etisk perspektiv vil være det viktigste verktøyet for å skape tillit til at fellesskapets ressurser ivaretas på beste måte. Til hjelp har vi laget en egen prosessveileder i etikk, samfunnsansvar og antikorrupsjonsarbeid i selskapet. Den støtter opp under det viktige arbeidet med å utvikle en kultur for åpenhet, serviceinnstilling og etisk forsvarlige handlinger.

Det er likevel en påkrevd øvelse å ha en gjennomgang av de problemstillingene som tas opp i høringsnotatet, og KRD har gjort en grundig jobb i forkant av forslagene som er problematisert. Særlig vil vi peke på en konkret, lovmessig endring som foreslås. Vi mener det er helt logisk, i et perspektiv som er skissert ovenfor, der hensynet til åpenhet og rolleforståelse står sentralt: Det finnes ingen god grunn til at folkevalgte som sitter i bedriftenes styrerom også skal ha anledning til å beslutte om disse bedriftenes disposisjoner som eiere i kommunestyret, eller som forvaltere av selskapene i kommunenes administrasjon. De må derfor bli inhabile når slike beslutninger skal tas, som de i dag er om selskapet de satt i styret til, var privat. Det er logikk, det vil være ryddig - og ikke minst vil det møtes med forståelse i befolkningen.

Likevel, KS Bedrift ser det som prinsipielt viktig for enhver eier av en bedrift at en selv får avgjøre hvilken type kompetanse et styre skal ha. Det er eier som best vet hvilken kompetanse det er fornuftig å ha - i forhold til selskapets formål og drift. Begrensninger i valgbarhet bør derfor håndteres med varsomhet, da mange kommunalt eide selskaper trenger den kompetansen folkevalgte innehar.

Et eksempel er ulike regionråd organisert som IKS, der formålet ofte er å samordne samfunnsutviklingen innenfor selvdefinerte områder. Politisk kompetanse og beslutningsevne er nesten et ufravikelig behov, og ikke sjelden sitter det ordførere i disse styrene. Å lempe på lovgivningen slik at habilitetsvurderinger kommer synligere på plass i forhold til egne selskaper, er derfor en gylden middelvei, framfor direkte inngrep i valgbarhet.

Kommunalt eide bedrifter leverer grunnleggende tjenester til befolkningen og er gjerne kommunens forlengede arm ut til innbyggerne. Bedriftene er gjerne organisert ut ifra den hensikt at deres beslutningsveier skal bli raskere og mer effektive, slik at innbyggerne skal kunne tilbys flere og bedre tjenester. Folkevalgte gir rammene for hvordan dette skal og kan skje, og de bør gjøre det gjennom eierskapsmeldinger, der formål og roller klart defineres.

Åpenhet og rolleforståelse må derfor baseres på et fornuftig lovverk, men det må likevel aldri bli mer enn et tillegg til en grunnleggende og etisk basert forståelse av hva ens oppgave og rolle er når en deltar på flere arenaer - arenaer som ufravikelig flettes sammen fordi den felles måloppnåelse i bunn og grunn er den samme for både kommune og kommunalt eide bedrifter: Å forvalte fellesskapets verdier på beste måte.

Skrevet av: Svein Kamfjord