Ansatte må med i utviklingen av kommunene

KS har nettopp lansert et nytt innovasjonsverktøy. Verktøyet, med det snedige akronymet SLIK, står for strategisk ledelse av innovasjon i kommunesektoren. Under lanseringen i slutten av august ble det understreket at verktøyet må ses i sammenheng med det øvrige innovasjonsarbeidet i KS.

KS har i løpet av de siste årene jobbet mye for å bidra med innovasjon i kommunene. Dette er en helt nødvendig satsing med bakgrunn i de tøffe utfordringene vi står foran i årene som kommer. Den lenge omtalte eldrebølgen nærmer seg kjapt, og fødselsrate og innvandring greier ikke å dekke behovet for hender og hoder i flere viktige sektorer. Kommunene opplever stramme budsjett og økte lovpålagte oppgaver med liten frihet til å finne fleksible løsninger. Vi kan ikke kjøpe oss ut av de demografiske og strukturelle endringene vi står foran og må løse oppgavene annerledes, vi må være innovative. KS har valgt å gå foran, men vi er ikke sikre på at den riktige veien går via SLIK. Først noen ord om innovasjon i en norsk kontekst.

I vår sammenheng er det nødvendig å se utvikling av arbeidslivet inn i den lange demokratiske tradisjonen der partene i arbeidslivet, sammen med sentrale politiske beslutningstakere, har bygd den norske modellen. Her er det mye forsking som dokumenterer utviklingen. Gudmund Hernes (2007) uttrykker at samarbeidsmodellen på mikronivå kan forstås som en viktig og særegen sosial kapital. I Norge bowler vi ikke alene for å bruke Putnams begrep, vi lever i tillitsbaserte relasjoner og bidrar med våre individuelle ressurser i formelle og uformelle sosiale relasjoner og nettverk.

I Norge har vi tradisjon for å bidra gjennom samarbeid. Slike bidrag og samhandling skaper nye og bedre løsninger. På denne bakgrunnen blir en gjennomgang av KS-verktøyet SLIK, utfordrende. KS er part i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Programmet varer ut 2015 og jobber systematisk med å redusere sykefraværet, bygge kompetanse og øke rekrutteringen. Andre mål er å bygge en heltidskultur og bedre kommunenes omdømme. Sentralt i arbeidsmetodikken er at politikere, ledelse og tillitsvalgte/ansatte skal være parter i arbeidet. Innenfor rammen av programmet har KS ledet nettverket av kommuner som har jobbet med innovasjon. I innovasjonsverktøyet SLIK finner vi dessverre verken tillitsvalgte eller arbeidstakerorganisasjonene som aktører.

Uansett hvilket perspektiv man har på innovasjon kommer vi ikke utenom ansatte og deres organisasjoner. Vi viser til NHO – og LOs fellesprosjekt om medarbeiderdrevet innovasjon og PALU-prosjektet som påviser viktigheten av det Sintef kaller det utvidete representative partssamarbeidet og den direkte medvirkningen i daglig drift og utvikling.

Norge har en høy produktivitet til tross for at vi formelt skårer lavt på OECDs indeks over innovasjon og nyskaping. At vi likevel er produktive og konkurransedyktige skyldes at vi i det daglige arbeidet gjennomfører mange små forbedringer som utvikler smartere og mer effektive arbeidsprosesser (Levin et al. 2012). I KS’ innovasjonsverktøy SLIK legges det vekt på eksterne aktører; leverandører og frivillig sektor og i noen grad medarbeidere og ansatte. Men det er ingen inkludering av tillitsvalgte og arbeidstakerorganisasjonene som aktør. Vi mener dette er feil retning, dels fordi kommunene går glipp av vesentlig kompetanse i innovasjonsarbeidet, dels at slik involvering gir inkludering og bedre omstilling, og endelig at det utfordrer medvirkning i arbeidslivet som demokratisk arena.

Vårt spørsmål til KS er dermed om utelatelse av tillitsvalgte og arbeidstakerorganisasjonene som aktør og drivkraft i kommunal innovasjon og omstilling er en forglemmelse eller et strategisk valg? Vi velger å tro at det er en forglemmelse og oppfordrer med dette KS til å innlemme de ansattes organisasjoner i SLIK. Da kan vi videreføre det gode trepartssamarbeidet som det er tradisjon for i utviklingen av kommunene.