«Alt kan privatiseres»

De har sikkert rett begge to: Det meste kan utføres av private. Det interessante spørsmålet er ikke hvilke tjenester, men hva kommunen oppnår med å få private til å utføre jobben kommunalt ansatte gjør i dag, og hvordan dette bør foregå.

Hvis vi ser over til Sverige, har de drevet med konkurranseutsetting en stund. Og fagforeningene er ikke lenger så skeptiske som de norske. Selv det svenske Kommuneforbundet, Kommunal, er positivt til konkurranseutsetting, så lenge deres medlemmer får bedre arbeidsvilkår. Eva Fernvall i det svenske sykepleierforbundet, Vårdförbundet, mener sågar at det var konkurranseutsettingen som startet debatten om hva som er god eldreomsorg i svenske kommuner.

Hensikten de fleste kommuner har med å konkurranseutsette, er å spare penger. Erfaringer fra mange norske kommuner, samt fra Sverige og England, som har holdt på med dette en stund, viser at det ofte er penger å tjene på å la private utføre tjenestene. Noen kommuner kan selvsagt ha andre hensikter også, som mulighetene til å velge mellom flere tilbud og bedre kvalitet.

Ivrige tilhengere av konkurranseutsetting sier kanskje at mer omsorg for hver krone er hensikten med å konkurranseutsette sykehjemmet. De vikarierende motivene er ofte at ordføreren fra Høyre, eller nå også fra FrP, kan reise rundt på konferanser i Kommune-Norge og fortelle om hvor framsynte de er i akkurat hans kommune. For det er markedstenkningen som er framtiden, må vite.

Det er mulig de som konkurranseutsetter, sparer penger på lang sikt. På kort sikt er konkurranseutsetting mat for konsulenter. I Røa bydel i Oslo blir det brukt 3 millioner kroner på studieturer, forberedelser, brukerundersøkelser, rapporter, utarbeiding av internt bud og vurdering av anbud. Forhåpentlig vil bydelen tjene dette inn igjen på sikt. Og kanskje kan andre kommuner bruke noe av det Røa har funnet ut, dersom de skal konkurranseutsette. Men kommunene kommer ikke utenom at de trenger kompetanse på både bestiller- og utførersiden på sikt. Slik kompetanse koster. Framtidens jurister og økonomer kan dermed forhandle seg fram til toppgasjer i de mest konkurransekåte kommunene.

En annen kostnad som ikke er med i noe regnestykke, er usikkerheten konkurranseutsettingen fører til i organisasjonen. På en konferanse jeg deltok på, skrøt en rådmann høylytt av at det var svært effektivt å bruke konkurranseutsetting som et ris bak speilet. De kommuneansatte ble plutselig så effektive at konkurranseutsetting ble unødvendig. Trusselen om konkurranse kan sikkert føre til mye utrygghet og påfølgende ineffektivitet også.

I Sverige er de kommuneansatte blitt svært så føyelige og lojale på jobben etter å ha blitt truet med konkurranseutsetting i en årrekke. De er blitt reddere for å komme med kritikk på arbeidsplassen enn sine kolleger i privat sektor. Trusselen om konkurranseutsetting har innebygde disiplineringsmekanismer: Den får de ansatte til å holde kjeft. En undersøkelse den svenske fagforeningen SKTF har gjort blant sine medlemmer bekrefter dette.

Engstelige ansatte som ikke tør å si fra før Olga på 90 dør av underernæring, ønsker vi vel ikke i norske kommuner, eller?

Skrevet av: Siri Baastad