Alle flommer og skred skjer i en kommune

Norge som ressurssterkt land har gode muligheter til å håndtere dette, men det gir seg ikke selv. Hvordan kan lokalsamfunn, kommune og stat sammen takle dette best mulig?

Kommunen som planmyndigheten etter plan- og bygningsloven har hovedansvar for klimatilpasning; hvordan vi bygger, håndterer overvann og hvor vi lokaliserer byggeområder, slik at bebyggelsen ikke er sårbar for flom, skred og stigende havnivå.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Fylkesmannen, fylkeskommunen m.fl. har også ansvar, men ansvaret er uklart og fragmentert. Kommunen er «sjefen» for klimatilpasning, men staten må ta mer ansvar.

Arealplanlegging påvirker våre liv fra vugge til grav – hvor vi bygger barnehagen, skolen, boligfeltet, næring, sykehus, gravlunden.

Arealplanlegging er å være etterpåklok på forhånd. Og det er et fag. De lokalpolitiske diskusjonene er viktige for lokaldemokrati og medvirkning fra innbyggere, men må være basert på faglighet og kunnskap.

En kartlegging fra NIVI Analyse i 2014 viste at:

• 61 prosent av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre tilgjengelig for å drive samfunnsplanlegging.

• 32 prosent av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til arealplanlegging.

• 28 prosent av kommunene har et fagmiljø (minimum to personer) for å ivareta kommunens arealplanlegging.

God arealplanlegging er ofte suksessen du ikke ser. Det gjelder boligfeltet, skolen og kulturhuset som ikke ble bygd der flommen var verst, eller barnehagen, hytteområdet og veien som ikke lå der skredet gikk.

Det kan være vanskelig å formidle en suksess du ikke ser, men som viser seg senere. For kommunen er det krevende å si nei til utbygginger som grunneier og næringslivet ønsker, men der et nei viser seg å være nødvendig.

Hege Hisdal, hydrolog og klimarådgiver i NVE, uttalte til nrk.no 03.10.17:

«Vi må unngå å bygge oss inn i nye problemer, og bruke arealplanlegging som et verktøy så vi ikke legger infrastruktur og bebyggelse i nærheten av bekker og elver.»

NVE er fagmyndighet på flom og skred og har sammen med andre myndigheter ansvar for overvann. NVE bistår kommunene i arealplanleggingen og skal gi faglige uttalelser til kommune- og reguleringsplaner. Om nødvendig skal NVE fremme innsigelse til arealplaner som er i strid med nasjonale interesser, og som ikke tar tilstrekkelig hensyn til risiko og sårbarhet for flom, skred og vassdrag.

Det er i dag et betydelig gap mellom Stortinget og regjeringens forventninger om klimatilpasning og de ressurser som bevilges. NVE har i dag bare 13 stillinger til arealplanarbeid, samme antall stillinger som i 2009. Saksmengden etter 2009 er fordoblet.

29. september i år sendte NVE brev til alle landets kommuner og andre statlige myndigheter med melding om at de kommer til å gi færre uttalelser og bruke mindre ressurser på å være høringspart til kommunale arealplaner. Dette skjedde paradoksalt nok dagen før storflommen rammet Sørlandet!

Det er et stort ansvar å fortsette med økende saksmengde og store klimaendringer uten å følge opp med økt kapasitet. Klimamyndighetene i statlig sektor har i alle de siste fire årene fått kutt i sine budsjetter («avbyråkratiseringsreformen»).

Voksende befolkning og sentralisering krever mer byggeareal. Klimaendringene må få betydning for arealplanleggingen. Kommunenes kapasitet og kompetanse på areal- og klimaplanlegging må styrkes, og NVE og fylkesmennenes budsjetter må følge med økende klimautfordringer.

Naturfare og klimatilpasning er i dag ikke en tydelig nok nasjonal interesse i arealplanleggingen. Når klassiske nasjonale interesser som strandsone, jordvern, kulturminner og barn og unge er «forhandlet» ferdig i kommunale arealplaner, faller naturfare ofte mellom to stoler. Det er uavklart hvem som er statlig sektormyndighet for havnivåstigning, stormflo og overvann, samt andre viktige klimahensyn. Da blir dette ikke tilstrekkelig ivaretatt i kommunal planlegging.

Det styrker heller ikke klimaarbeidet at regjeringen ofte overkjører sine egne regionale, statlige myndigheters innsigelser til kommunale arealplaner, mens statsråd og statssekretær nærmest jubler hver gang de kan krysse av at det lokale selvstyret får trumfe nasjonale interesser i arealplanleggingen.

Midler til fysisk skred- og flomsikring er nødvendig. Men det er ofte midler som kommer etter at flom og skred har skjedd. God arealplanlegging i forkant, inkludert kunnskap fra kartlegging av fareområde, er bedre samfunnsøkonomi.

I dag kartlegges bare 10–15 kommuner årlig. Tempoet må økes vesentlig skal Norge håndtere klimaendringene og redusere kostnadene fra naturfarer.

God arealplanlegging tjener alle, lokalt og nasjonalt. Vi trenger mer midler, kapasitet og kompetanse. Vi trenger nasjonale politikere som tar statlig ansvar, og vi trenger en varig, felles dugnad for forebygging og klimarobust arealplanlegging. Det er god samfunnsøkonomi og helt nødvendig for å tilpasse oss et mer klimakrevende samfunn.