Debatt
Aldri så galt at det ikke er godt for nokka
Julaften 1994 fikk Hasvik kommune den største og mest uventede julegaven vi noensinne har fått. Det var en julegave ingen hadde ønsket seg, og en gave det tilsynelatende ikke var returrett på nemlig krysseren «Murmansk», som rak inn i fjærsteinene på Sørvær.
Årene gikk, og «Murmansk» ble liggende i fjæra, godt synlig for befolkningen i Sørvær. Den ble etter hvert nærmest som en attraksjon vi viste fram når fintfolk utenfra kom på besøk.
Sist sommer eksploderte «Murmansk»-saken i mediene, etter flere år glemt og gjemt langt borte fra riksmedienes blitslamper. Det lille fiskeværet Sørvær med knappe 200 innbyggerne var i et par hektiske sommeruker plutselig sentrum for medienes interesse på grunn av nyoppdaget PCB, TBT og andre uhumskheter i vraket.
Et lite samfunn ble invadert av journalister fra både inn- og utland. Vi ble nesten rikskjendiser, vi som bodde på Sørøya. Alle visste nå om «Murmansk», og alle hadde en mening om vraket som hadde ligget der i 14 år. Resultatet ble heldigvis at «Murmansk» skal fjernes. Takk til alle gode støttespillere, og takk til fiskeriminister Helga Pedersen som tok beslutningen.
I disse dager pågår prekvalifisering for fjerningen av vraket. Mer enn 20 selskaper har meldt sin interesse. Oppdraget beskrives som en prestisjejobb som det er viktig for store selskap/konsern å få på sin CV. Vi skal nok heller ikke undervurdere finanskrisens innvirkning på interessen.
Hasvik kommune har forventninger til lokal verdiskaping i forbindelse med fjerningen av vraket. Som ordfører vil jeg hevde at jeg har større forventninger til lokal verdiskaping i forbindelse med fjerningsprosjektet enn det regjeringens tiltakspakke åpner for, hvor Hasvik fikk tilført 666.000 kroner i vedlikeholdstilskudd og 261.000 kroner i frie inntekter. Vi har ikke problemer med å få brukt opp midlene på vedlikehold av kommunale bygg, men den store sysselsettingseffekten gir dette ikke.
Det som bekymrer meg mest akkurat nå, er forholdene i fiskerinæringa og den sårbarheten det gir små kystkommuner som Hasvik. Vi er på vei inn i hovedsesongen for torskefiske. Det meldes om gode fiskeforekomster med stor, feit skrei og utsikter til et godt vinterfiske for både den lokale fiskeflåten og fremmedflåten.
Men samtidig meldes det om et sprengt ferskfiskmarked og altfor lave priser på saltfisk. Dette rammer både de landbaserte fiskebedriftene og fiskerne. Den største utfordringen er å få en snarlig avklaring som sikrer både omsetning og eksport, og ikke minst driftskreditt til fiskekjøperne, slik at man får med seg vinterfisket, som danner grunnpilaren for den lokale fiskeflåten og sysselsetting ved landanleggene.
Fiskeriene er grunnpilaren i Hasvik-samfunnet. Det er der fortida ligger, men også framtida, vil jeg hevde - til tross for forventninger om å ta del i oljeeventyret som bygger seg opp i våre nære havområder.
Hasvik er nærmeste nabo til Goliat-feltet. Vi ønsker oljeaktiviteten velkommen og tror det er mulig å få til sameksistens mellom fiskeri og oljeaktivitet. Men det forutsetter evne og vilje til å satse tungt på en operativ og oppdatert kystnær beredskap. Dette er et ansvar som tilligger de statlige myndigheter og oljeselskapene i fellesskap å finne løsning på.
En god og forsvarlig beredskap er å planlegge for og se det forutsette i det tilsynelatende uforutsette. Ingen forutså og ingen trodde det var mulig at en 211 meter lang utrangert, russisk krysser skulle klare å komme via holmer og skjær inn i fjæresteinene på Sørvær. Men det skjedde.
For få dager siden gikk høringsfristen for konsekvensutredningen for utbyggingen av Goliat ut. Hasvik kommunes ufravikelige krav er at beredskapen skal plasseres i de kystnære kommunene. De er mest eksponert ved utslipp både fra installasjoner og fra den stadig økende skipsfarten fra Russland via Finnmarkskysten.
«Murmansk» ligger fortsatt godt plassert i fjæresteinene på Sørvær, klar for opphogging og fjerning. Det er viktig å fokusere på muligheter og gode løsninger i forbindelse med fjerningen. Dette er en unik sjanse for myndighetene og selskap til åutvikle et fjerningskonsept som har overføringsverdi ved senere vrakfjerning og se dette i sammenheng med en total kystnær beredskap.
Nettopp vrakets beliggenhet, i et værutsatt fiskevær og som nærmeste nabo til olje- og gassutvinningen i nord, burde gjøre dette til en interessant case å ta lærdom av.
Det er myndighetenes ansvar å ha en forsvarlig beredskap å møte slike tilfeller med, iverksette tiltak umiddelbart - og ikke vente til en mediestorm presser igjennom en avgjørelse, som i tilfellet «Murmansk».
«Murmansk»-saken synes heldigvis å få en god slutt i og med at vraket fjernes. Min gamle nabo pleier å si: «Det er aldri så galt at det ikke er godt for nokka», og han har utvilsomt et godt poeng der: Ved utlysning av stillingen som rådmann fikk vi ti søkere, hvorav flere meget godt kvalifisert. Det er rekord for en liten kommune med 1.000 innbyggere. Felles for søkere uten tilknytning til Hasvik, er referanse til mediedekning av «Murmansk». Og ny rådmann er allerede på plass.