Aktiv dødshjelp til krisesentrene?

Endringen av tilskuddsordningen bekymrer alle som er involvert i krisesenterdrift. For det første fordi krisesentrene fra 2011 må konkurrere med andre gode lovpålagte tiltak i kommunene, dernest fordi man valgte å legge tilskuddet inn i rammene før det er kjent hvilke kostnader som pålegges kommunene ved at kravene i krisesenterloven skal oppfylles. Sist, men ikke minst, er mange krisesentre og kommuner bekymret for hvordan tilskuddsordningen vil slå ut for dem når de statlige midlene nå skal overføres etter ordinære fordelingskriterier uten hensyn til hvilket kostnadsnivå kommunene har forpliktet seg til før omleggingen.

Norsk Krisesenterforbund tror mange kommuner har grunn til alvorlig bekymring. Etter alt å dømme vil det nemlig skje en dramatisk omfordeling av de statlige midlene som følge av den nye ordningen. Mange kommuner vil oppleve bare å få en brøkdel av tilskuddet de fikk før, og må således bære en betydelig større andel av kostnadene for tilbudene de etter loven har ansvaret for.

Dette kan få særdeles store konsekvenser for kommuner og krisesentre som har jobbet seriøst med å skaffe et godt tilbud til voksne og barn utsatt for vold i nære relasjoner. Hensiktsmessige, i mange tilfeller nybygde lokaler, samt satsing på kvalitet ved at personalet er blitt styrket og tilført mer formell kompetanse, har gjort at driftsutgiftene ved mange krisesentre har økt betraktelig. Dette har man kunnet bære fordi staten i den gamle tilskuddsordningen finansierte 80% av de faktiske utgiftene. Etter den nye ordningen vil statens tilskudd gå inn i kommunenes rammer og deretter blir det kommunenes ansvar å bevilge midler i henhold til krisesentrenes vedtatte budsjett. Problemet oppstår når det statlige tilskuddet fra 2011 ikke tar hensyn til reelle kostnader men fordeles over samme lest som andre tilskudd.

Nå er det strengt tatt ikke krisesentrene som skal rammes av omfordelingen av midler. Staten pålegger kommunene ansvaret for at krisesentertilbudet holder den standarden som krisesenterloven krever. Norsk Krisesenterforbund er redd for at dersom kommunene ikke er sitt ansvar bevisst, kan mange krisesentre komme til å måtte bygge ned sin virksomhet som følge av manglende finansiering. Dette er sterkt beklagelig, ettersom intensjonen med loven var å styrke, ikke svekke dagens krisesentertilbud.

Norsk Krisesenterforbund mener det er på høy tid at departementet og regjeringen ser på omleggingen av tilskuddsordningen på nytt, alternativt ser på muligheter til å fordele det statlige tilskuddet på en annen, og bedre måte. Men, det haster! Budsjettarbeidet for neste år har for lengst begynt, med det resultatet at krisesenterledere og kommunepolitikere mange steder river seg i håret i fortvilelse over millionene som mangler. De trenger et signal NÅ om at denne situasjonen vil bli ryddet opp i! 

Skrevet av: Wenche Holmberg Nielsen, daglig leder i Norsk krisesenterforbund