ABM-avvikling

På en effektiv liten pressekonferanse før pinse kunngjorde en svartkledd kulturminister Anniken Huitfeldt at ABM-utvikling er død. Hun var ikke spesielt lei seg. Det var derimot de ikke-inviterte ansatte i ABM, som sto som en sørgerand langs veggen. Et godt faglig miljø blir brutt opp og spredd. Den gode faglige begrunnelsen for at det skal skje, mangler, mener de ansatte. All bibliotekmakt samles nå i Nasjonalbiblioteket.

I sju år har Statens senter for arkiv, bibliotek og museum vært nasjonal rådgiver og utvikler av tjenester som i hovedsak ytes av kommunene og fylkeskommunene. Det ble opprettet i 2003 da Statens bibliotektilsyn, Riksbibliotektjenesten og Norsk Museumsutvikling ble slått sammen. Opprettelsen ble enstemmig vedtatt i Stortinget. Den gang det ble det sagt at det var viktig å se de tre feltene i sammenheng for å arbeide på tvers av faglige sektorer.

Slik er det tydeligvis ikke lenger. Bibliotekdelen går til Nasjonalbiblioteket, minus seks stillinger innen forskning og høyere utdanning, som skal gå til Kunnskapsdepartementet. Museum og arkiv skal legges til Kulturrådet. Stortinget må naturligvis vedta dette først, men det er liten grunn til å tro de ikke vil gjøre det. Flytting av bibliotekoppgavene ble varslet allerede i bibliotekmeldingen. Fullmakten til å overføre stillingene kom med budsjettet for 2010.

Huitfeldt understreker at fordelen med omleggingen for kommunene er at de får ett statlig organ å forholde seg til i stedet for to. Så langt har Nasjonalbiblioteket hjulpet Bibliotek-Norge med opphavsrett, fjernlån, innlån, artikkelkopiering og registering av alle landets bøker i Norsk samkatalog. ABM-utvikling har blant annet bistått med penger og råd til prosjekter og utvikling for å få til nye tilbud.

Da det først ble kjent at ABM-utvikling var i oppløsning, var det flere som ville ha en bit av dødsboet. Fylkeskommunenes biblioteksjefer mente enkelte oppgaver burde legges til fylkesbibliotekene, som jo også bistår folkebibliotekene med råd og kompetanse i dag. «Det er vi som har kjennskap til lokale forhold», var deres argument. Mange fylkesbibliotek kan også vise til vellykkede nettverkssamarbeid mellom dem, folkebibliotekene og skolebibliotekene. Men høyst sannsynlig er toget gått.

Mange biblioteksjefer rundt i landet beklager at ABM-utvikling forsvinner. De synes koblingen mellom museum, arkiv og bibliotek var verdt å jobbe videre med. De tre er beslektede institusjoner som av og til er samlokaliserte, og som har lignende oppgaver. Arkiv og museum går videre sammen til Kulturrådet, men det er en viss mulighet for at arkivansvaret skal omplasseres nok en gang. Arkivverket kan bli den endelige holdeplassen.

Enkelte bibliotekfolk synes ABM-utvikling har hatt for lite fokus på bibliotek, og at Nasjonalbiblioteket vil bli en god erstatter. Bibliotekpersonalet fra ABM følger med over til Nasjonalbiblioteket. Likevel blir det påpekt at Nasjonalbiblioteket har liten erfaring med å samarbeide og sørve kommuner. Dessuten har vårt nasjonale bibliotek mange andre oppgaver enn å utvikle folkebibliotekene. De skal være hele nasjonens hukommelse, og både formidle, forske, digitalisere og magasinere. Nasjonalbiblioteket har store mål. Det skal bli en av våre ledende kulturinstitusjoner, slik mange nasjonalbibliotek er i andre land.

Kanskje kan folkebibliotekene surfe på denne ambisjonen og bli med Nasjonalbiblioteket fremover. Eller vil prosjekter som samarbeid mellom folkebibliotek i Distrikts-Norge bli litt smått forNasjonalbiblioteket?