2,5 milliarder til nytte?

I den nylig publiserte FoU-rapporten «Langtidseffekter av omstillingsprogram» er 10 omstillingsprogrammer studert nærmere. Alle disse programmene ble avsluttet for 7 til 10 år siden. Omstillingsprosessene i Narvik og Odda rundt tusenårsskiftet er blant de offentlige satsingene som omfattes av studien. Målsettingen med disse programmene har vært å bidra til bedre nærings- og samfunnsutvikling i områder med svært negativ utvikling. De viktigste problemstillingene som Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) ønsket å få belyst gjennom studien var: Kan det i dag spores langsiktige nærings- og samfunnsmessige effekter av disse gjennomførte programmene, og i så fall hvilke?

Rapporten konkluderer med at 388 millioner offentlige omstillingskroner har gitt en langtidseffekt på 1.565 arbeidsplasser, det vil si 250.000 offentlige kroner pr. arbeidsplass. Den sier også at det i dag hadde vært 2.750 færre innbyggere i de kommunene som omfattes av studien. For å sette dette i perspektiv er folketallet i disse kommunene i dag på vel 140.000 innbyggere. På tross av de effektene som er påvist med hensyn til arbeidsplasser og folketall, har omstillingskommunene hatt en negativ befolkningsutvikling i perioden 1991 – 2009, mens landet som helhet i samme periode har opplevd en befolkningsøkning på 13 %. Utover arbeidsplasseffektene, konkluderer studien med at næringslivet i omstillingskommunene gjennomgående er blitt mer robust. Avhengigheten til en hjørnesteinsbedrift eller -bransje er blitt mindre, og evnen til å arbeide målrettet og systematisk med næringsutvikling i kommunene er styrket.

Tjenestesektoren står i dag for snart 80 % av sysselsettingen i Norge. De næringene som historisk sett har vært avgjørende for sysselsetting og bosetting i innlands- og kystkommuner står for 20 %. Landbruk, fiskeri og industri blir stadig mer marginalisert sammenlignet med tjenestesektoren. I Oslo arbeider i dag 9 av 10 med tjenesteproduksjon. Det som kanskje overrasker mer er at hele 7 av 10 i Gamvik kommune på Finnmarkskysten også arbeider i tjenestesektoren. Fra 1995 til 2010 har folketallet i Oslo økt med 20 %, mens folketallet i omstillingskommunen Gamvik i samme periode er redusert med 25 %. Distriktskommuner har tradisjonelt hatt lavere yrkesaktivitet enn sentrale strøk. I de siste årene har denne yrkesaktiviteten, altså andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i arbeidslivet, økt mye i mange distriktskommuner. Stagnasjon i arbeidsplasser gir da sterkere negative utslag i folketall.

Mange kommuner og regioner har opplevd en langvarig og betydelig nedgang i sysselsetting og innbyggertall. Omstillingsstatus og noen millioner kroner fra stat og fylkeskommuner over en 4 – 6 års periode, har vært et viktig virkemiddel som flere av disse kommunene er tilbudt. Målsettingene har vært å skape nye arbeidsplasser og snu en negativ befolkningsutvikling. Studien har vist at omstillingsprogram ikke er kraftige nok til å motvirke de underliggende sentraliseringskreftene. Skal staten og fylkeskommuner fortsette med å tildele omstillingsstatus til marginale distriktskommuner, eller er det andre grep som må eller kan tas for å skape forutsetninger for vekst og utvikling? Distriktssenteret mener dette spørsmålet nå bør stilles.

Det er opp til politikerne å utforme målsettinger og virkemidler i distrikts- og regionalpolitikken.   Studien gir politikerne forhåpentligvis et bedre grunnlag for fremtidig politikk- og virkemiddelutforming.