2010 et godt år for yrkeshemmede?

Helt siden finanskrisen oppsto, har vi advart mot at utsatte grupper på arbeidsmarkedet ikke måtte få redusert tilbud om attføring. Tidligere statsråd Dag Terje Andersen delte våre bekymringer. De aller fleste ordinært arbeidsledige makter å skaffe seg jobb ved egen hjelp selv i finanskrisetider. Det er ikke tilfellet for langtidsledige og yngre arbeidsledige hvor stadig flere trenger tiltak av lengre varighet. Fremfor alt trenger tilnærmet alle yrkeshemmede målrettede attføringstiltak for å få og beholde jobb.

Vi står nå i en situasjon med et økende antall yrkeshemmede som venter på målrettet attføring. Samtidig erkjenner regjeringen at den ikke greier å bruke opp pengene bevilget til dette formål i 2009. Kapasitetsproblemer i Nav er en viktig del av årsaken, ifølge regjeringen. Etter vår oppfatning er dette en forenklet analyse. Nav-ansatte gjør en meget viktig innsats i en krevende tid. Etter vårt syn skyldes problemet også at det politiske fokus ble flyttet umiddelbart etter at finanskrisen oppsto. Før finanskrisen var mottoet å mobilisere flere av de 600.000 til arbeid og aktivitet. Etter finanskrisen har fokuset vært å motta rett ytelse til rett tid. Forståelig og forklarlig, men like fullt en virkelighet som rammer enkeltindividet som ikke får attføringstilbud. Og samfunnet får flere unødvendig uføretrygdede.

La oss nå rette blikket fremover og lære av hva som har skjedd. Hva kan gjøres for at regjeringen skal slippe å komme tilbake til Stortinget neste år med samme beskjed? Her har vi som kjenner feltet inngående gjennom arbeidet til våre 350 attførings- og vekstbedrifter to konkrete forslag:

Månedlig oppfølging fra politisk ledelse i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Utviklingen for yrkeshemmede, langtidsledige og sosialhjelpsmottakere, må for en regjering som har som mål at alle skal med, følges måned for måned. Denne skjulte arbeidsledigheten må gis like høy prioritet som oppfølgingen av den registrerte arbeidsledigheten. Avvik kan da raskt korrigeres av politisk ledelse.

Dugnad er veien å gå. Dette innebærer at leverandører som har kapasitet og kompetanse inviteres til å gjøre en jobb for eksempel med å hjelpe Nav med kartlegging i en overgangsperiode. En dugnad har en begynnelse og en slutt, og innebærer ikke at Nav for alltid skal gi fra seg ansvar, kontroll og arbeidsoppgaver. 

Nav-reformen kommer til å lykkes. Vi ser for oss et sterkt og kompetent Nav etter den vanskelige innføringsfasen. Men det betyr ikke at man skal ha allergi mot å bruke utradisjonelle løsninger for å holde fokuset i de tider vi nå er inne i. Husk at dersom bare 3.000 flere kommer i arbeid som følge av vellykket attføring og disse beholder jobben i mer enn fem år, utgjør dette en samfunnsøkonomisk gevinst på 3 milliarder kroner. Tallene er hentet fra Departementets egne analyser. La oss håpe at 2010 blir et bedre år for yrkeshemmede enn 2009.