Bernt svarer: Ulovlig ikke å ha nytt kommunevalg
Nye kommuner må holde nye valg – de gamle kommunestyrene kan ikke utpeke det nye, slik Kommunaldepartementet legger opp til. Det mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.
Spørsmål
Sandefjord, Andebu og Stokke har levert søknad om sammenslåing. Departementet har lovet raskt svar. Kommunene planlegger vanlig kommunestyrevalg høsten 2015, men skal slås sammen fra 2017. Fra sammenslåingstidspunktet og fram til neste ordinære kommunevalg, er planen at det nye kommunestyret skal utpekes av de tre eksisterende kommunestyrene i de gamle kommunene – det skal ikke holdes noe nytt kommunevalg for den nye kommunen.
Spørsmålet er kort og godt: Er dette lov? Valgloven krever for eksempel at valg av representanter til kommunestyre holdes hvert fjerde år.
Hvis det er lov å gjøre det på denne måten, er det noe kommunestyrene må passe på når de velger “interimsstyre” blant sine egne?
Bernt svarer
Her tror jeg det kan være nyttig først å prøve å gi en kort oversikt over framgangsmåten ved kommunesammenslåing:
I inndelingsloven er det regler om framgangsmåten blant annet ved kommunesammenslåing. Her er det fastsatt (i§ 4) at det er “Kongen”, altså Regjeringen, som treffer vedtak om sammenslåing, “når dei kommunane saka gjeld har slutta seg til forslaget om samanslåing”. Så vidt jeg kan se, er dette ikke delegert til departementet. Dersom noen av de aktuelle kommunene hadde uttalt seg mot samanslåing, skulle Stortinget avgjort saken.
Når det er gjort vedtak om sammenslåing, skal Fylkesmannen snarest mulig kalle sammen til et felles møte med de aktuelle kommunestyrene, der disse skal drøfte blant annet navn på den nye kommunen og antallet medlemmer i det nye kommunestyret (§ 25). I dette møtet skal også drøftes sammensetning av og funksjoner til en såkalt “fellesnemnd” som skal opprettes etter lovens§ 26for å “samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga”, valgt av og blant medlemmene i kommunestyrene i de kommunene som nå skal slås sammen.
Fellesnemnda skal blant annet “ta hand om det førebuande arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at samanslåinga … er sett i verk”, og gi uttalelse til departementet om årsbudsjettet og økonomiplanen for de aktuelle kommunene.
Funksjonsperioden for kommunestyrene i de kommunane som skal slås sammen, varer fram til det fastsatte tidspunktet for iverksetting av sammenslåingen, men likevel slik at de bare har ansvar og fullmakter så langt det er nødvendig for å avslutte virksomheten i de enkelte kommunene.
Spørsmålet blir så: Når og hvordan får man et nytt, felles, kommunestyret for den sammenslåtte kommunen?
I denne saken er altså planen at fra sammenslåingstidspunktet og fram til neste ordinære kommunevalg, skal det nye kommunestyret utpekes av de tre eksisterende kommunestyrene i de gamle kommunene – det skal ikke holdes noe nytt kommunevalg for den nye kommunen. Så vidt jeg kan se, er denne framgangsmåten ikke lovlig.
Ordinært kommunestyrevalg skal, etter valgloven § 9 nr. 1, holdes “på en og samme dag i september måned i det siste året av hver stortingsperiode”, men i Inndelingslova § 27 er det gitt en bestemmelse om at “Når det er gjennomført val til kommunestyre eller fylkesting i løpet av september månad året før ei samanslåing eller deling som nemnt i § 3 andre ledd bokstav b, blir sett i verk, skal det nyvalte kommunestyret eller fylkestinget kallast saman til konstituerande møte innan utgangen av oktober månad.” Dette må forstås slik at loven forutsetter at det skal skje valg av kommunestyre i den sammenslåtte kommunen, etter reglene i valgloven, før sammenslåingen trer i kraft. Hvis slikt valg ikke har skjedd, må kommunestyrene i de “gamle” kommunene fortsatt fungere, men stadig med fellesnemnda som arena for alle saker som gjelder saker som er felles for flere av kommunene, og da særlig ved samordning av budsjettarbeidet. Men her antar jeg departementet vil gi nødvendig veiledning og påse at lovens regler om dette blir fulgt.