Bernt svarer: Må ikke bli for avslappet til hemmelig valg

Bakgrunnen for spørsmålet er bekymringen fra noen kommuner om kvaliteten på stemmesedlene. Det er ifølge kommunene som har varslet departementet, mulig å kunne se hva folk stemmer. Er stemmesedlene da i tråd med instruksene i valgforskriften? Hvis ikke, bør stemmesedlene byttes ut?

Bernt svarer

I valgloven § 7-1 nr.2 er fastsatt at ved kommunestyrevalg sørger valgstyret for at det blir trykt stemmesedler for alle godkjente valglister i kommunen før forhåndsstemmegivningen starter 10. august innenriks. Det står ikke noe i loven om hvordan valgsedlene skal se ut, men i lovens § 1-1 fastslås at “Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg”. I § 7-3 er det så fastsatt at departementet “kan gi forskrift om utføring, trykking og utsending av stemmesedler”, og retten til hemmelig stemmegivning er altså søkt sikret blant annet ved bestemmelsen i valgforskriften §19, nr. (2), der det er fastsatt at “Stemmesedlene som skal brukes på valgtinget, skal produseres på en slik måte at det ikke er mulig å se hva velgerne har stemt etter at stemmeseddelen er brettet sammen.”

Kommunaldepartementet har uttalt at det mener de aktuelle stemmesedlene oppfyller dette kravet, uten at det fremgår hvordan man begrunner dette standpunktet. Jeg vil anta at det skyldes at man mener det vil være såpass krevende å se på en brettet stemmeseddel hvilken liste som er benyttet, at dette i praksis vil være umulig eller i alle fall svært vanskelig slik stemmegivningen gjennomføres. Jeg vet ikke nok om detaljene ved den praktiske gjennomføring av stemmegivningen i den enkelte kommune, og spesielt ikke ved forhåndsstemming, til å kunne si noe sikkert om hvorvidt dette er en rimelig vurdering, men det kan være grunn til å stille spørsmålet om ikke departementet her har en litt for avslappet holdning til dette viktige prinsipielle spørsmålet, slik vi vel tidligere har sett ved diskusjonen om innføring av elektronisk stemmegivning.

Det er heller ikke uproblematisk at departementet har gitt en slik forhåndsgodkjenning av disse stemmesedlene, i og med at departementet etter valgloven § 13-2 nr. 4 også er klageinstans ved klage over valget.

I praksis skal det svært mye til for at slike feil vil føre til at valget blir kjent ugyldig, det skjer bare “dersom det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene”, og det er det vel vanskeligh å tenke seg her. Men en klage kan være nyttig for å få en prinsipiell avklaring med sikte på senere valg. I denne situasjon vil det være ønskelig at Kommunaldepartementet sender en eventuell klage over til Justidsdepartmentets lovavdeling, idet man ber om en uttalelse om hvorvidt den lovforståelse Kommunaldepartementet bygger på, er korrekt, eller helst ber om en slik uttalelse allerede nå, for å få avsluttet diskusjonen om dette.