Oppdal vant igjen: – Resultat av langsiktig styring

OPPDAL

– Åh, Øyvind, roper den første SFO-eren som kaster seg rundt beina til bamsen av en rektor som forsøker å forklare 

hvorfor alle lærerne i Oppdals skoler oppfyller kompetansekravene.

– Det kommer ikke av seg selv. Vi følger en rekrutteringsplan og lyser ut tidlig, allerede i februar – mars. Da får vi en kø av kvalifiserte søkere. At mange har lyst å bo i Oppdal, hjelper også, fortsetter rektor Øyvind Melhus ved Aune barneskole.

– Jeg liker Øyvind, sier nestemann som omfavner rektorens bein før han løper videre.

– Hvorfor det, roper Kommunal Rapport etter ham.

– Fordi jeg elsker ham!

Oppdal har alltid gjort det godt på Kommunebarometeret. I år som i 2015 får Oppdal høyest skår av alle på Kommunal Rapports kommunekåring. Rangeringen er basert på 151 utvalgte nøkkeltall fra Kostra og annen offentlig statistikk og deretter justert for kommunens inntektsnivå.

Oppdal har litt lavere inntekter enn snittet. Hadde vi ikke justert for dette hadde Oppdal blitt nummer tre.

Blant de beste i det meste

Rent og billig drikkevann, høy kompetanse i skole og barnehage, samt solide økonomiske resultater er noen av de sterke kortene til Trøndelags skihovedstad, som har snaut 7.000 innbyggere og flere hytter enn helårsboliger.

Oppdal plasserer seg blant de 50 beste i seks av tolv sektorer på barometeret. Aller høyest på lista er de innen vann og avløp og skole. Men også innen helse, barnevern, barnehager og økonomi har de ni av ti kommuner bak seg på lista.

Siden i fjor har Oppdal også gjort store sprang framover innen omsorg og sosialtjeneste. Det skyldes blant annet et nytt bofellesskap tilrettelagt for personer med demens og at flere har fått innvilget kommunal bolig. 

Også på deres svakeste område – saksbehandlingen – kan vel halvparten av landets kommuner se opp til Oppdal.

– Målrettet, langsiktig satsing

Førsteslåtten er unnagjort, men det er fortsatt flekker av snø i fjellsidene når en stolt og glad ordfører Kirsti Welander (Ap) viser Kommunal Rapport rundt i årets vinnerkommune. Den tidligere rektoren ved Oppdal videregående skole gleder seg spesielt over framgangen på nasjonale prøver i skolen.

• Les også:Kommunebarometeret 2019 - totaltabellen
• Les også:Her er alle tabellene i Kommunebarometeret 2019
• Les også:Her er nøkkeltallene og metoden bak Kommunebarometeret

– Det har helt klart sammenheng med den målrettede satsingen vi har hatt på leseopplæringen gjennom mange år. Alle lærere i alle klasser følger opplegg som sikrer at alle knekker lesekoden. Det er grunnleggende for alle resultater i skolen, sier Welander.

Hun mener de nå høster gevinster av at kommunen jobber langsiktig mot de målene de setter seg. Det gjelder ikke bare i skolen, men også i det tverretatlige samarbeidet om tidlig innsats overfor barn og unge.

– Det kan være utfordrende for oss politikere å bevilge penger til tiltak som ikke gir resultater før om flere år. Også da kan det være vanskelig å si hva som er årsaken til resultatene. Men jeg har stor tro på å tenke langsiktig. Kommuneorganisasjonen er som et tankskip. Det tar tid å komme i gang, svinge og stoppe, sier Welander.

– Kommune med handlingsrom

Også fungerende rådmann Jan Husa framhever forutsigbar og langsiktig styring, ikke minst av økonomien, som en nøkkel til suksess. Han skryter av sine ansatte, men også av politikerne.

– Vi har politikere som skjønner det økonomiske plansystemet. De ser betydningen av å betale lån til rett tid og ikke bare presentere regningen for neste generasjon. Vi tar ikke opp lån med mer enn 20 års avdragstid og har bygd opp en buffer i tilfelle vi skulle komme i en krisesituasjon, sier Husa, som for tiden vikarierer for mangeårig rådmann Dagfinn Skjølsvold.

Skjølsvold går etter eget ønske av som rådmann 1. oktober. Da han skulle forklare Oppdals topplassering på Kommunebarometeret i 2015, sa han at Oppdal er en «litt traust, men solid kommune, som setter tæring etter næring og prioriterer kjerneoppgavene».

• Les også:Solid arbeidsseier for Oppdal

Husa og Welander slutter seg til nesten alt. Men traust er ikke ordet de vil bruke om Oppdal.

– Oppdal framstår i dag som en kommune med økonomisk handlingsrom. Det gir oss muligheter til å ta de ekstraordinære utfordringene som dukker opp. Vi har brukt mye penger på å utvikle sentrum. Det har skjedd mye og vil skje mye framover, sier Husa.

82 prosent fullfører

Etter fire nye år med vekst i folketall og hyttebefolkning har fjellbygda fått et stadig mer urbant preg. Da E6 ble lagt om, anla kommunen en stor lekeplass i hjertet av sentrum. Nå har kommunestyret nettopp bevilget 2 millioner kroner til et veikryss, som skal legge til rette for nye bedrifter. Ny idrettshall åpner snart, og om litt kommer et innovasjonssenter, som kommuner og næringsliv i regionen samarbeider om.

Ordføreren har også signert en intensjonsavtale med Norges teknisk – naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim om å gjøre Oppdal til universitetsbygd. 

– Avtalen skal sikre at det drives forskning på temaer som er viktige for oss, forteller Welander.

• Les også:Oppløftende forbedringer og skyer i horisonten
• Les også:Skedsmo best av de største

82 prosent av Oppdals ungdommer har skaffet seg fagbrev eller studiekompetanse fem år etter at de gikk ut av ungdomsskolen. Det er langt over landssnittet på 75 prosent. Rosa Yohannes er en av dem som har klart fagbrevet på normert tid. Seks år etter at hun kom til Norge fra Eritrea, arbeider hun som helsefagarbeider i kommunens hjemmetjeneste.

– Det er en veldig god utdanning. Jeg er veldig glad i jobben min og glad i folk, sier Yohannes til Kommunal Rapport.

Stolte av drikkevannet

Men det er altså i vann og avløp Oppdal gjør det aller best på Kommunal Rapports måling. Deres drikkevann får topp skår på alle kvalitetsmål i Kostra. Ledningsnettet er relativt ungt, samtidig som gebyrene er lave.

– Vi er stolte av vannet vårt, sier ordfører Kirsti Welander (Ap) med ettertrykk.

Hun har lagt merke til at folk som har vært borte, synes det er godt å komme hjem igjen til det gode drikkevannet på Oppdal. Det har én gang blitt kåret til landets beste drikkevann og flere ganger til Trøndelags beste.

Driftsoperatør Hallgeir Brattset og enhetsleder for tekniske tjenesterThorleif Jacobsen har aldri opplevd at grunnvannet de pumper opp, behandler og sender ut på ledningsnettet har vært forurenset. Restriksjonene rundt grunnvannsforekomsten er strenge og høydebassengene tette, forsikrer de.

– Gjør noe hver dag

Etter det som har skjedd på Askøy har de likevel bestemt seg for å ta ukentlige prøver, selv om Mattilsynet bare stiller krav om månedlige prøver. Fra sentralen ved Larshølen behandlingsanlegg kan de også oppdage endringer i vannforbruket, som tyder på lekkasjer. Blir det nødvendig, kan de stenge av deler av nettet raskt. I bakhånd har de dessuten et mobilt kloringsanlegg, som de til nå aldri har brukt.

– Vi kan aldri gi noen 100 prosents garanti for at vannet er trygt. Men jeg vet ikke hva vi skal gjøre for å få vannet enda tryggere, sier Jacobsen.

– Men også dere har mye lekkasjer på ledningsnettet. Hele 37 prosent av vannet går tapt på veien. Hva gjør dere med det?

– Vi gjør noe hver dag. Akkurat nå har vi leid inn et firma, som leter opp lekkasjer på deler av nettet.