Ulleren forstår bekymringene

Ulleren legger ikke skjul på at lønnsoppgjøret i kommunesektoren ble dyrere enn det arbeidsgiverne ønsket. Han mener imidlertid at oppgjørene i staten og i privat sektor bidro til å øke rammen i kommuneoppgjøret.

- Konkurransen om kvalifiserte medarbeidere gjorde det vanskelig for oss å legge oss under rammen i de andre oppgjørene, påpeker han.

Ulleren mener kommunene nå står bedre rustet til å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft.

- Jeg har stor forståelse for at rådmennene er bekymret, men jeg håper de også kan se på dette som en god investering for fremtiden, sier han.

Krever milliarder

KS-direktøren understreker at kommunene selv må ta ansvar for resultatet av lønnsoppgjøret. Likevel peker landsstyret i KS på at oppgjøret øker behovet for å styrke kommuneøkonomien. I en uttalelse krever KS minst 6 milliarder kroner ekstra i frie inntekter neste år. Regjeringen legger foreløpig opp til en vekst på mellom 3,5 og 4 milliarder kroner.

- Regjeringen har skapt forventninger til økt innsats innenfor skole og omsorg som er større enn det økonomiske opplegget gir rom for, heter det i uttalelsen fra KS.

KS har beregnet at kommunene trenger en vekst på 2 milliarder kroner for å nå er tilfredsstillende driftsresultat, og 1,5 milliarder kroner for å styrke eldreomsorgen. I tillegg mener KS det er nødvendig med 2,5 milliarder kroner for å dekke utgifter til flere eldre og til vedlikehold.

KS krever også at kommunene får dekket sin kostnadsvekst når Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett. Organisasjonen viser blant annet til at det mangler 700 millioner kroner for at barnehagereformen skal være fullfinansiert.

Skrevet av: Erlend Skevik