Stoltenberg vil ha føre-var-lønnsoppgjør

Under sitt innlegg på landsmøtet til Fellesforbundet sa statsministeren tirsdag at det er helt avgjørende for velferdsstaten at den norske modellen for lønnsdannelse ikke blir undergravd.

– Systemet for lønnsoppgjør er nøkkelen. Det har all erfaring vist oss. Derfor inviterer jeg partene i arbeidslivet til et solidaritetsoppgjør neste år, slik at vi best mulig kan avverge og begrense ledighet som truer, sa statsministeren.

Han viste til at det på 1990-tallet var mulig å ha reallønnsvekst samtidig som konkurranseevnen ble styrket. Dette ble omtalt som solidaritetsalternativet. De som hadde jobb, viste solidaritet med dem som sto uten.

Motvirke

– Denne gangen må vi vise solidaritet med dem som kan bli ledige, ved å motvirke at konkurranseutsatte bedrifter rammes og må legges ned, sa Stoltenberg. Han la til at arbeidstakere, arbeidsgivere og staten må bidra, slik at krisen i Europa ikke slår ut de bedriftene som er mest utsatt for svikt i leveranser og fallende priser.

Statsministeren ga de snaut 500 deltakerne på landsmøtet en sosialøkonomisk forelesning om forløpet til gjeldskrisen som nå lammer stadig flere land. Han trakk linjene tilbake til finanskrisen i 2008-2009, men understreket at følgene denne gang kan bli verre.

– Landene kan ikke bruke ekstra penger, fordi de har for stor gjeld. De må holde igjen i nedgangstider, stikk i strid med det de skulle ha gjort. Derfor blir effekten dobbelt ødeleggende. Stort sett alle land har færre redskaper i verktøykassen i dag enn de hadde i 2008-2009, sa statsministeren.

Han sa at 2008-krisen dreide seg om å redde banker, mens det nå er snakk om å redde land.

Varsel

Stoltenberg advarte Fellesforbundet, og nordmenn for øvrig, mot å tro at Norge ikke vil bli rammet.

– Ingen må et øyeblikk innbille seg at dette ikke rammer oss. Vi vil merke følgene av et nytt tilbakeslag. Halvparten av det Norge produserer, selges utenlands. Etterspørselen kan bli mindre, prisene kan falle og tilførsel av kapital til norske banker kan bli svekket. Litt for mange går rundt og tror at det uansett går bra i Norge, at Oljefondet skal redde oss, formanet statsministeren.

Han sa at det er fire lærdommer å trekke fra forrige krise: holde orden i økonomien, omstille og fornye velferdsordningene, erkjenne at gjeldskrisen betyr et endelig farvel til høyresidens skattelettelser og som et fjerde punkt, ta vare på den norske modellen.

Vikardirektivet

Et hovedspørsmål under landsmøtet til Fellesforbundet er et EU-direktiv som knesetter at vikarbyråer og bemanningsselskaper skal godkjennes som arbeidsgivere, en «renvasking» som opprører mange delegatene.

Forbundsleder Arve Bakke er innstilt på å godkjenne direktivet under visse klare forutsetninger. Disse listet han opp mandag, med klar adresse til Stoltenberg. Og tirsdag lyttet statsministeren velvillig, selv om han måtte poengtere at regjeringen ennå ikke har tatt stilling til direktivet.

– Dette er EØS-relevant og har vært på høring. Vi har fått 56 uttalelser og mange konstruktive innspill, blant annet fra LO og Fellesforbundet. Regjeringen ønsker et regulert arbeidsliv, der fast ansettelse skal være hovedregelen. Samtidig må vi erkjenne at arbeidslivet trenger vikarer og midlertidige ansettelser, sier Stoltenberg.

Han mener at direktivets krav til likebehandling vil hindre at vikarer brukes til å presse lønn. For øvrig lovet han å se nøye på Bakkes krav om innsynsrett og solidaransvar.

– Arves forslag er konstruktive. Vi er ikke fremmed for disse grepene. Dette er virkemidler vi har brukt før, sa statsministeren.

(©NTB)