Revolusjonerende lønnsoppgjør i kommunene

Organisasjonen Akademikerne og Kommunenes Sentralforbund ble natt til onsdag enige om at lønnsfastsettelsen i årets oppgjør utelukkende skal skje lokalt. Lønnstabeller og lønnsregulativer skal ikke lenger gjelde for akademikergruppene i kommunene.

–Et slikt system er mer markedstilpasset, og gjør at lønnsfastsettelsen for kommunalt ansatte akademikerne blir mer lik lønnsfastsettelsen i privat sektor, sier Høgsnes som i flere år har forsket på tariffoppgjør og lønnsdannelse.

Konkurranse

–Dette oppgjøret representerer en ny måte å tenke lønn på i offentlig sektor. De lokal betingelsene må være avgjørende for hvilken lønn man tilbyr de ansatte, sier forhandlingsleder Hans Petter Aarseth i Akademikerne Kommune.

Han mener at den nye lønnsfastsettelsen vil gjøre det mer attraktivt for høyt utdannet arbeidskraft å jobbe i kommunene.

Konkurranse om arbeidskraft med akademisk bakgrunn har også vært blant de sterkeste argumentene for å få i stand en omlegging av lønnssystemet for akademikergruppene i kommunene. Men også lokale kommunale behov, lokale prioriteringer og forutsetninger har vært anført som argumenter både fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for å endre det gamle systemet for lønnsfastsettelse i kommunene.

LO sa nei

Sammen med Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) og YS–Kommune sa LO Kommune, i motsetning til Akademikerne Kommune, nei i lønnsforhandlingene med Kommunenes Sentralforbund (KS) natt til første mai. Det er hensynet til de lavtlønte i kommunene som gjorde at LO ikke kunne svelge tilbudet fra KS.

Men i oppgjøret for de statsansatte sa LO, sammen med de andre hovedorganisasjonene, et begeistret ja, selv om det her ble avsatt en pott på 2 prosent til lokale forhandlinger. Det er dobbelt så mye som i tidligere oppgjør. Også topplønningene i statsregulativet ble økt fra rundt 600.000 til 760.000 kroner i året for at staten skal kunne stå sterkere i konkurransen om arbeidskraft med høy kompetanse.

En ny linje

Oppgjøret i staten medvirker dermed til at årets oppgjør i offentlig sektor representerer et gjennombrudd for en ny linje i offentlig lønnspolitikk, mener professor Geir Høgsnes. Han regner med at vi kommer til å se en ytterligere utvikling i retning av lokale lønnsoppgjør med sterkere vekt på individuell lønnsfastsettelse i årene framover. Han vil ikke spå hvor lang tid det vil ta før den sentraliserte lønnsmodellen i offentlig sektor er historie, men den tiden da alt ble slik LO bestemte, er over, mener han.

Aarseth har tidligere uttalt at det ville ta seks til ti år før lønningene i kommunene fastsettes lokalt for medlemmene i Akademikerne og en god del av de andre kommunalt ansatte, med unntak av LO-medlemmer. Han ser for seg et system der organisasjonene sentralt forhandler om ferie, pensjon og andre fellesgoder. Organisasjonene vil samtidig gi råd om hvor stor den samlede lønnsveksten bør være, men den enkeltes lønn blir et spørsmål mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, mener han.