Krever omkamp om lokal lønn

Ni av ti talere på landsmøtet ønsket ikke lokale forhandlinger overhode. Erfaringene de tillitsvalgte i kommuner og fylkeskommuner fortalte om, er at de lokale forhandlingene er arbeidsgiverstyrte, usolidariske og ødeleggende for arbeidsmiljøet.

Forslaget fra sentralstyret gikk ut på å legge hovedvekten på sentrale forhandlinger, med minst mulig lokal pott. Men forslaget gikk ikke inn for å avskaffe de lokale forhandlingene. Sentralstyret vil kreve at ansiennitet, kompetanse og funksjon blir kriteriene for lokal lønnsdanning. Men dette var ikke nok for motstanderne. Fem fylker lanserte derfor et alternativt forslag.

KS som arbeidsgiver måtte tåle tungt skyts fra talerstolen, ikke minst for mangel på framgang i samtalene med lærerne før vårens forhandlinger.

Utdanningsforbundet er Norges tredje største forbund med sine 133.000 medlemmer. Det var 198 kampklare delegater som var samlet til landsmøte i Haugesund.

Forslaget fra fem fylker

« Utdanningsforbundet vil prioritere å utarbeide argumenter og strategier som avslører at lokale lønnstillegg er kvalitetsdrepende for utdanningssektoren og ødeleggende for arbeidsmiljøet. Utdanningsforbundet vil arbeide for at lønnsdannelsen skal baseres på sentrale og kollektive avtaler», heter det i forslaget fra fylkesstyrene i Sør-Trøndelag, Hordaland, Telemark, Rogaland og Akershus, og som også ble støttet av Nordland.

- Arbeidsgiver har opptrådt som om den lokale potten er deres penger, som blir fordelt etter eget forgodtbefinnende, mener Arla Vilhelmsson fra Troms.

Flere medlemmer tok til orde for at det er den indre kraften, ikke den ytre belønningen, som skal drive den ideelle lærer.

Ikke alene i verden

- Vi er ikke alene i verden. Vi klarer ikke å avskaffe de lokale forhandlingene, sa leder Helga Hjetland til landsmøtet.

- Vi ønsker aktivt å motarbeide et personvurderingssystem. Det er mangel på innsyn i lokal lønnspolitikk. KS mangler evne til å instruere sine medlemmer til å skape lokale forhandlinger som oppfattes legitime og rettferdige, sa hun.

Laila Brit Josefsen i sentralstyret mener det ikke er nok at Utdanningsforbundet sier nei til lokale forhandlinger.

- Vår største utfordring er å legge en strategi i den lokale lønnskampen. Jeg er imot lokal lønn, men jeg vil heller være innenfor og jobbe for høyere lønn enn utenfor og skrike, sa hun.

- Vi krever ikke at dere skal trylle, men vi krever at forbundsledelsen kjemper for det medlemmene faktisk mener, repliserte Folkvord.

Skoleledere og førskolelærere som er styrere i barnehager, er mest positive til lokal lønnsdanning. Skolelederne truet på landsmøtet med å melde seg ut av organisasjonen, dersom vedtakene mot lokal lønn går for langt.

Hva landsmøtet vedtok om lokal lønn, var ikke klart da Kommunal Rapport gikk i trykken.

Skrevet av: Siri Baastad