Annonse
Nyheter
Kommunene fornøyd med lokale forhandlinger
TRONDHEIM: Kommunene er godt fornøyd med de lokale forhandlingene etter kapittel 5. Det har vært få brudd. Kommunene har prioritert grupper de ønsker å rekruttere og beholde.
| Lokale forhandlinger - begrepeneDet har vært lokale forhandlinger i kommunene siden 1990. Potten har variert, men den har aldri vært større enn i fjor. Da var den på 1,5 prosent. Dette kalles kapittel 4-forhandlinger.I 2002 fikk kommunene et nytt lønnssystem, der enkelte grupper ble tatt ut av de sentrale forhandlingene. Disse gruppene forhandler kun lokalt. NITO og Akademikerne var blant disse. Dette kalles kapittel 5-forhandlinger.I tillegg har kommunene lokale forhandlinger med lærerne. Her har man hatt sentrale føringer og sentral vetorett. Lærerorganisasjonene har kunnet anke uenighet inn til staten. Dette er blitt kalt preliminære forhandlinger. |
Dette er erfaringene KS sitter igjen med, etter å ha gjennomført strategikonferanser i alle fylker. På strategikonferansen i Sør-Trøndelag var det nesten enstemmighet rundt konklusjonene.
- Det nye lønnssystemet er kommet for å bli. Det gir bedre kontakt mellom den ansatte og deres ledere. Hele organisasjonen er innstilt på dette nå, sa rådmann Leif Lie i Hemne.
Bernt Mæland, personalsjef i Malvik, påpekte at mer lokal lønn forutsetter at hver kommune utvikler sin egen lønnspolitikk.
- Det er utfordrende for våre ledere, men vi kan ikke stoppe dette nå. Dette er bare et skritt på veien, mener han.
Tid- og kostnadskrevende
I Sør-Trøndelag fylkeskommune gikk kapittel 5-forhandlingene svært bra, ifølge regionaldirektør Bente Ingebrigtsen. Det ble i hvert fall ingen brudd. Fylkeskommunen brukte forhandlingene til å oppjustere personer etter en omfattende omstilling til flat struktur og resultatenheter. De som forhandlet fra arbeidsgivers side, la avgjørende vekt på hva enhetslederne ønsket for sine ansatte.
- Men tre runder med lokale forhandlinger er tid- og kostnadskrevende, sier Ingebrigtsen.
Hun tenker da på de lokale forhandlingene (kapittel 4) og de lokale forhandlingene etter kapittel 5, samt lærerforhandlingene.
Rådmann Gunnbjørn Berggård i Tydal mener dette blir for tidkrevende.
- Det holder ikke med en personalkonsulent i en kommune som Tydal, når vi kontinuerlig skal forberede lønnsforhandlinger, forhandle lønn, lage lokale kriterier for lønn og måle den enkelte ansatte i forhold til kriteriene. Jeg er i tvil om mer individuell avlønning bedrer samarbeidsklimaet. Det er ingen tyngdelov som sier at dette er framtida. Vi må ikke hoppe på alt som kommer fra Sverige, sier Berggård, som var i klart mindretall.
- Tidkrevende, ja, men vi håndterer det. 2002 og 2003 er unntaksår. Vi ønsker mer av denne medisinen, ikke mindre. Ikke ta fra oss den lokale friheten, sa rådgiver Anne Cathrine Moseng i Trondheim kommune.
Dag Vidar Bautz i KS påpeker at KS” medlemsmasse ikke er homogen, og at det nye lønnssystemet gir kommunene en unik sjanse til lokal tilpasning.
- Tydal må gjerne gi lokal lønn i tråd med de tilleggene som gis sentralt, dersom de ønsker det, sier han.
