Nyheter
En av tre toppledere har sagt fra seg stillingsvernet
Etterlønn er mest utbredt, viser svar fra kommunedirektørene selv.Kommunedirektørundersøkelsen 2022
28 prosent av kommunedirektørene har sagt fra seg stillingsvernet i bytte mot avtale om etterlønn, viser Kommunal Rapports kommunedirektørundersøkelse. 2,8 prosent har avtalt retrettstilling, mens 3,5 prosent av topplederne er tilsatt i åremålsstilling.
– Vårt råd er fast stilling. Det er det sikreste, med tanke på stillingsvernet. Så er det – hvis kommunen ønsker noe annet – andre alternativer man kan forhandle seg fram til, sier daglig leder Gudrun Grindaker i Norsk Kommunedirektørforum.
Sterkt stillingsvern
I vår falt lagmannsrettens dom i saken om oppsigelse av tidligere Brønnøy-rådmann Helge Thorsen. Der gjør lagmannsretten det klart at manglende tillit fra kommunestyret ikke utgjør saklig grunn for oppsigelse av en rådmann. Retten tilkjente Thorsen en erstatning på 3 millioner kroner, pluss saksomkostninger på 1,4 millioner.
Etter domsavsigelsen uttalte advokat Jostein Nordbø i Norsk Kommunedirektørforum at dommen bekrefter at også kommunedirektører har et stillingsvern:
– Dommen slår klart fast at kommuner må ha saklig grunn til å si opp en rådmann, og at det ikke er tilstrekkelig at politikerne mangler tillit til lederen, sa Nordbø.
– Tror du flere kommuner vil ønske å inngå en avtale der kommunedirektøren frasier seg stillingsvernet etter Brønnøy-dommen?
– Det blir spennende å se og følge med på, sier Grindaker.
Opptatt av ryggdekning
Norsk Kommunedirektørforum er opptatt av kontinuitet i topplederstillingene. Grindaker peker på at kommunedirektører ofte må gjennomføre budsjettkutt, omstillinger eller politiske vedtak som er upopulære.
– Som kommunedirektør er du ikke alltid like populær. Det er viktig at rammebetingelsene er slik at det er mulig å gjennomføre upopulære vedtak uten å miste jobben, sier Grindaker.
Hun sier at hvis man først skal si fra seg stillingsvernet, så er det viktig at det finnes en form for gjensidighet i avtalen. Selv ville hun foretrukket etterlønn, men sier at det kommer helt an på hvor man befinner seg i karrieren.
– Det er stor forskjell på det å frasi seg stillingsvernet når man er fylt 60 år enn når man er 45 år. Hvis man søker jobb i en kommune der det har vært veldig hyppige skifter av toppleder, kan man risikere at man må raskt ut igjen. Da ønsker man kanskje en annen type sikkerhet enn om man søker jobb i en kommune der forrige toppleder har hatt jobben lenge, sier Grindaker.
Flere har inngått sluttavtale
Siden nyttår har flere toppledere inngått sluttavtale om etterlønn:
- Une Marit Tangen fikk med seg ett års etterlønn etter at kommunestyret i Fyresdal konstaterte at de ikke hadde tillit til henne i mars.
- Frank Westad fikk med seg 16,5 måneders etterlønn da han inngikk sluttavtale i Lesja i mai.
- Tor Arne Solvoll fikk med seg ni måneders etterlønn da han inngikk sluttavtale med Gamvik i mai.
- Økonomidirektør Rune Terje Hjertaas fikk to års etterlønn på totalt 2,5 millioner kroner da han inngikk sluttavtale med Vestfold og Telemark fylkeskommune i juni. Avtalen inngikk som en del av en minnelig løsning der Hjertaas trakk søksmålet mot fylkeskommunen.
- Leif Harald Walle gikk på dagen fra Stor-Elvdal i juni. Sluttavtalen sikrer han etterlønn på 800.000 kroner.
– Der kommunedirektøren går i åpen konflikt, får det store konsekvenser. Alt stopper opp, saker settes på vent. Hvis det oppstår situasjoner som kan ende i konflikter, så er det alltid fornuftig å sette seg ned og diskutere «Hva gjør vi med dette? Kan vi samarbeide framover?», sier Grindaker.
Åremål dør ut
Åremål har vært en nedadgående trend i flere år. Da Senter for anvendt kommunalforskning ved Universitetet i Agder kartla toppledernes ansettelsesforhold i 2020, oppga 8,4 prosent av kommunedirektørene at de hadde jobben på åremål.
I rapporten «Styrket lederskap i kommunal sektor» skriver Agder-forskerne at åremål ser ut til å være et utdøende fenomen i Kommune-Norge.
I 2022 er det så langt bare tre stillingsutlysninger for kommunedirektører som nevner åremål: Porsanger, Hammerfest og Arendal. I 2021 var det fem: Andøy, Tana, Øyer, Kragerø og Bø. I Arendal vedtok formannskapet med én stemmes overvekt å gå over til åremål når Harald Danielsen slutter etter 23 år.