Slik forsvarer han forslaget om hemmelighold

– Hva er bakgrunnen for forslaget om lovendring?

– Det er på grunn av at dagens offentlighetslov tolkes slik at den praksisen som har vært, der kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan ha fortrolige notater og dialog, ikke er tillatt. Da er det nødvendig at loven strammes opp.

– Hvordan ble du kjent med saken?

– Både Oslo og Bergen har vært på oss i kjølvannet av at Sivilombudsmannen har uttalt seg. De har anmodet om at man enten må presisere, eller endre loven. Vi valgte det siste gjennom et representantforslag.

Vet ikke at forskere evaluerer temaet

– Hvorfor er ikke forslaget sendt ut på en allmenn høring først?

– Det er ikke praksis for at representantforslag sendes på høring. Men i det øyeblikk saken blir tildelt en komité på Stortinget, jeg vil anta at det blir justiskomiteen, kan komiteen ta stilling til om det blir en høring eller ikke.

– Er du kjent med at innsyn i parlamentarisme-kommuner er et eget tema i evalueringen av offentlighetsloven?

– Nei, ikke sånn direkte. Men vi er klar over at det er et tema som drøftes både av kommunene og i miljøer som er opptatt av offentlighetsloven.

– Er det noe vits i å bruke penger på at forskere skal evaluere problemstillingene, når konklusjonen alt synes å være trukket?

– Man skal jo evaluere mer enn bare disse spørsmålene, det er jo åpenbart. Og å evaluere en lov, det vil jo alltid være nyttig.

– Du synes ikke det er forhastet da, å konkludere politisk i en sak hvor forskerne ikke har konkludert faglig?

– Det er ikke forhastet, det eneste vi gjør er å bringe loven i samsvar praksisen som har vært i kommunene, den samme praksisen som vi har i regjeringen. Det er sånn det har blitt praktisert hele veien.

Vil ikke ha offentlighet fra dag en

– Men Sivilombudsmannens konklusjon var at praksisen gjennom en årrekke har foregått i strid med gjeldende rett?

– Og det er derfor vi foreslår å bringe gjeldende rett i tråd med den praksisen som har vært, slik at byråd og fylkesråd kan kommunisere med hverandre, uten at det er offentlighet fra dag en. På samme måte som rådmennene skal kunne forberede seg og ferdigstille saksbehandlingen, må også byrådene kunne gjøre det.

– Hvor lang tid skal innbyggere og lokalpresse i parlamentarisme-kommunene få på å debattere forslagene som kommer fra byrådene?

– Minst like god tid som man har i kommuner med formannskapsmodell.

Byrådet får bestemme hva som legges fram

– Dersom administrasjonen innstiller på noe overfor en fagbyråd, som det forberedende byrådsmøtet ikke liker og sender saken i retur, risikerer man med deres lovendringsforslag, at administrasjonens motstridende synspunkter aldri kommer offentligheten for øre?

– Det vil bli en sak lokalt hva det enkelte byråd velger å legge fram. Det blir det samme som gjelder der, som for hva en rådmann velger å legge fram.

– Forskjellen er vel at en rådmann kan innstille i strid med det politiske flertallet, slik at denne uenigheten mellom administrasjonens faglige innstilling og politikken kommer til syne?

– Det er byrådet som er ansvarlig for saksframlegget. Jeg vil tro at bystyret eller fylkestinget forventer en like godt opplyst sak som de ville fått fra en rådmann. Både rådmannen og byrådet er avhengig av tillit fra bystyret eller kommunestyret.

Kommunal-Rapport.no gjør for ordens skyld oppmerksom på, at vår journalist Vegard Venli er medlem av Pressens offentlighetsutvalg, som arbeider for rett praktisering av offentlighetsloven, og for å skape mer åpenhet og innsyn i Norge.