Pionerer for ytringsfrihet

Formannskapet i Steinkjer vedtok i februar en ny kommunikasjonspolitikken som stadfester de ansattes rett til å si ifra internt og uttale seg til mediene om kritikkverdige forhold - uten fare for represalier.

- Egentlig skulle det bare mangle. Ytringsfriheten er grunnlovsbestemt, sier kommunikasjonsrådgiver Tone E. Berg i Steinkjer kommune.

Berg, tidligere prisbelønt journalist i Adresseavisen, er arkitekten bak den nye kommunikasjonslinjen. Hun sitter i staben til rådmann Hans Brattås, som er tidligere sjefredaktør i Trønder-Avisa.

- At vår politikk oppfattes som radikal og sprek, sier vel mest om at andre kommuner henger etter, sier Brattås.

Men det gjorde sannelig også Steinkjer, før «februarrevolusjonen». Steinkjer var som kommuner flest: De ansattes munner var stort sett lukket med sju segl når journalister var ute etter uttalelser, meninger eller kritiske kommentarer.

Det kunne være vanskelig nok å få skole- og etatsledere til å si noe. Og det finnes eksempler på kritiske ledere som er blitt innkalt på rådmannens teppe etter å ha ytret seg i den offentlige debatten.

Nå skal alt dette være historie. Byen som 150-årsjubilerer i år under mottoet «åpen, lys og glad», innser at det nye slagordet forplikter, også i kommunikasjonspolitikken.

Vigdis Devik (t.h.), journalist i Trønder-Avisa, har ikke bare gode erfaringer med den nye kommunikasjonspolitikken som Steinkjer kommune har innført. Spydspissene for den nye åpenheten er rådmann Hans Brattås og kommunikasjonsrådgiver Tone E. Berg. Foto: Johan Arnt Nesgård

Selvfølgelig rettighet

Samtidig som kommunen nå oppfordrer til varsling av kritikkverdige forhold - også til mediene, hvis den interne varslingen ikke fører fram - slås det fast at «det er en selvfølgelig rettighet for alle ansatte i Steinkjer kommune å kunne kontakte og uttale seg til mediene. Dette gjelder også spørsmål som er omstridt i kommunen. (…) Når vedtak er fattet, kan du likevel si ifra om kritikkverdige forhold eller utilsikta virkninger.»

- Dette bør være helt selvsagt. Kommunen er ingen vanlig arbeidsplass, men en tjenesteyter til alle i Steinkjer, sier Berg.

- Og det er folket i Steinkjer som er de egentlige oppdragsgiverne våre. Derfor har folk krav på innsyn og innsikt i hvordan vi forvalter de store fellesressursene. Hvis de som er nærmest til å føle på kroppen hvordan økonomiske vedtak slår ut - lærere og helsearbeidere, for eksempel - ikke kan delta åpent i debatten, hvordan kan vi da være trygge på hvordan virkeligheten er? Også for kommunen er det alfa og omega med ytringsfrihet for alle ansatte, mener Berg.

- Hvordan skal dere snu en organisasjon med 1.500 mer eller mindre tause tjenere?

- Det tar tid. Det handler også om trygghet i møte med journalistene. Folk flest føler seg små i forhold til mediene. Det er fortsatt altfor mange journalister som ikke opplyser om i hvilken sammenheng et intervju skal brukes, og mange er redde for spissformuleringer og å bli misbrukt, sier den tidligere journalisten.

Medietreningskurs

Etter «februarrevolusjonen» har Berg sørget for at samtlige 65 ledere i kommunen har vært på lederskole, med tema varslingsplikt og åpenhet. Ikke én eneste av de 65 er i dag i tvil om at de faktisk har plikt til å stille opp når journalister spør. Dessuten har det på kort tid vært holdt fem medietreningskurs, ikke bare for lederne, men også for interesserte ansatte. Hvor frittalende de er blitt, får tiden vise.

- Det er verre å svare på kritiske spørsmål enn å stille dem. Svar forplikter, dem kan du bli konfrontert med igjen og igjen, sier Berg.

Men blant deansatte i Steinkjer kommune er det få kjenner det den nye friheten de har fått til å ytre seg i mediene.

- Det har vi ikke hørt et pip om, er omkvedet blant lærerne på Egge ungdomsskole.

Ann Elin Bragstad, travelt opptatt med matteundervisning i 10D, fastslår imidlertid at det er en menneskerett å kunne si fra om egen arbeidssituasjon.

- Sånn sett er vedtaket et skulderklapp. Nå har jeg aldri vært redd for å si fra - dere får bare ringe om en aktuell situasjon oppstår, smiler hun, og haster videre mellom pultrekkene.

- Mediene kan være skumle og påtrengende, men det er viktig at noen tør å bruke ytringsfriheten, mener et par lærere som ikke ønsker å bli sitert.

- Politikerne aner nok ikke hva som foregår i skolen, og det holder ikke at informasjonen kommer bare fra lederne. De har en tendens til å glatte over, iallfall i mediene, sier de.

Frykter represalier

Den nye, åpne linjen er ikke mer innarbeidet enn at flere av lærerne verken vil avbildes eller intervjues. En i den eldre garde har mer tro på intern lojalitet.

- Ytringsfriheten kan nok føre til større engasjement og virke skjerpende på demokratiet, men jeg tror ingenting på at det ikke vil føre til represalier, om du går åpent ut med kritikk. Uansett vil det i alle fall føre til dårlig arbeidsmiljø og dårlig stemning mellom deg og sjefen din.

Men Tone Gjørv mener den nye rettigheten må tas på alvor. Det er viktig at de «på gølvet» uttaler seg, fordi de kjenner virkeligheten best, hevder hun.

Åpen, lys og glad…

Vigdis Devik, journalist i Trønder-Avisa med særlig ansvar for å dekke Steinkjer kommune, har ikke bare gode erfaringer med den nye åpenheten.

- Noe av det første politikerne gjorde etter at den nye kommunikasjonslinjen var vedtatt, var å lukke forhandlingene om det planlagte Weidemann-galleriet. Fem ulike interessenter har galleriplaner - dette er en kjempedebatt i Steinkjer, med stor offentlig interesse. Å lukke disse forhandlingene var et paradoks og et så dårlig signal, at jeg lurte på om politikerne var klar over at vedtaket faktisk også gjelder dem selv. Det er tydelig at de har en vei å gå.

- Hva med journalistene?

- Vi har altfor lett for å gå rett til rådmannen, i stedet for å spørre dem det gjelder. Så også vi har en vei å gå. For nå skal de ansatte i alle fall kjenne seg trygge for represalier, så det er jo faktisk mulig å spørre dem, sier Devik.

Astrid Moen, radiosjef i NRK Trøndelag, mener Steinkjer kommune har vært veldig lukket, og at den nye linjen er bra.

- Jeg syns kommunen fortjener honnør. Nå venter vi spent på en aktuell, kontroversiell sak der den nye åpenheten blir utfordret. Og så håper jeg flere kommuner kommer etter. Tida er overmoden for det, mener hun.