Kritiserer rådmanns-ansettelsen i Tromsø

Selv om kommunen synes å ha hatt gode hensikter bak beslutningen om å ansette Gøril Bertheussen som rådmann uten konkurranse, holder ikke begrunnelsen, mener Sivilombudsmannen.

Kritikken får ingen direkte konsekvenser, ettersom stillingen nå er besatt, men ombudsmannen ber kommunen merke seg hans synspunkter ved framtidige ansettelser.

Kvalifikasjoner avgjør

Bakgrunnen for kritikken er at «det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet» tilsier ekstern utlysning av offentlige stillinger. I dette ligger at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes. For at aktuelle kandidater skal kunne søke, må stillingen utlyses. Også likhetshensyn tilsier at alle interesserte kandidater får de samme muligheter til å konkurrere om stillingen.

Utlysning skal dessuten gi trygghet for at det ikke blir lagt vekt på utenforliggende hensyn ved tilsettingen.

«En manglende utlysning vil lett kunne skape frykt og mistanke hos borgerne om at det kan ligge usaklige hensyn til grunn for å tilby stillingen til en bestemt person», skriver Sivilombudsmannen.

Han konkluderer med at både likhetshensynet og hensynet til forvaltningens tillit hos borgerne talte for at «stillingen som administrasjonssjef i Nord-Norges mest folkerike kommune burde vært utlyst ekstern». Oppmerksomheten saken har fått, ikke minst i mediene, illustrerer dette, mener han.

Ville ha Bertheussen

Kommunen selv har vist til at politikerne var svært fornøyd med jobben Bertheussen hadde gjort som konstituert rådmann i halvannet år, at 13 fagforeninger mente det samme, og at en ekstern utlysning ville gjort ansettelsesprosessen mer tidkrevende. Mange kandidater ville dessuten latt være å søke, ettersom det var kjent at Bertheussen var kandidat, anfører kommunen.

Kommunen har også, blant annet i et møte Sivilombudsmannen hadde med ordfører Arild Hausberg (Ap), vist til at en ekstern utlysning kunne oppfattes som en mistillit mot Bertheussen. Sivilombudsmannen sier han forstår tankegangen, men mener dette ikke holder.

«Når det først foreligger en plikt til å utlyse eksternt, kan dette neppe med rimelighet anses som et uttrykk for mistillit overfor den som til da har fungert i stillingen», skriver han i uttalelsen. Under enhver omstendighet kan dette hensynet ikke veie tyngre enn plikten til å utlyse en rådmannsstilling eksternt, heter det.