Nyheter

(Ill.foto: colourbox.com)
(Ill.foto: colourbox.com)

Få innsynsklager fra Adresseavisen

På tre år har bare to kommuner i Sør-Trøndelag blitt innklaget for å nekte innsyn i offentlige dokumenter. Redaktøren i Adresseavisen ser at avisen kan bli bedre på å klage.

Jeg har følt over lengre tid at journalister og presseorganisasjoner er opptatt av loven på et prinsippielt nivå. Men når det kommer til det å benytte seg aktivt av innsynsrettighetene, opplever jeg dem som mindre flinke

Hvor godt offentlighetsloven fungerer avhenger til dels av at mediene, og særlig lokalpressen, benytter seg av klageretten. Det mener “offentlighetslovens far”, advokat Harald Hove.

Av 25 kommuner i Sør-Trøndelag har bare to kommuner blitt klaget inn til Fylkesmannen de siste tre årene.Kommunene Trondheim og Hemne har til sammen blitt klaget inn seks ganger.

– Jeg har følt over lengre tid at journalister og presseorganisasjoner er opptatt av loven på et prinsipielt nivå. Men når det kommer til det å benytte seg aktivt av innsynsrettighetene, opplever jeg dem som mindre flinke, sier Hove.

Sjekk hvor aktiv lokalavisen i din kommune har vært her!

Ikke redde for å klage

Offentlighetsprinsippet står også sentralt i pressens eget etiske regelverk. “Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet”, heter det i Vær varsom plakatens kapittel 1, om pressens samfunnsoppdrag.

Redaktør i Adresseavisen Kirsti Husby ser at avisen har en jobb å gjøre, særlig i forhold til de mindre kommunene i Trøndelag.

– Vårt hovedfokus har nok vært på Trondheim kommune, som jeg til gjengjeld vil trekke fram som særlig flinke på å praktisere meroffentlighet, sier Husby. Hun understreker at avisen ikke er redd for å klage om de mener et avslag er urettmessig. Noe av forklaringen bak de lave tallene tror hun ligger i at kommunene evner å gjøre om avslag, som følge av dialog med avisen.

– Antallet klagesaker er ikke i seg selv et nøyaktig mål på hvor vi mye bruker loven i det daglige. Men jeg tror samtidig vi kan bli enda bedre både på å be om innsyn, og å klage når vi får et nei. Vi mener at loven er et viktig verktøy for å avdekke og avsløre viktige saker fra vår region.

Kvassheim følger med

En av offentlighetslovens store forkjempere i nyere tid, Venstres Gunnar Kvassheim, er i dag redaktør i Egersundavisa Dalane Tidende. Men heller ikke her er antallet klagesaker høyt. Eigersund kommune har de siste tre årene ikke mottatt en eneste klage på innsynsnekt.

– Mitt inntrykk er at vi nyter stor respekt blant kommunene vi dekker. Vi har gått flere runder i forhold til innsyn, som har endt med at vi får ut dokumentasjonen vi etterspør. Og da er det liten vits å klage saken videre til Fylkesmannen, sier Kvassheim. Han understreker at han først begynte som redaktør i avisen høsten 2010.

Kvassheim deler imidlertid Hoves synspunkter fullt ut.

– Om kommuner opplever at de kan fatte vedtak med tvilsomme eller mangelfulle begrunnelser uten at avisen går videre med saken, kan dette etableres som fast praksis. Det er svært uheldig.

Foruten Eigersund, dekker Dalane Tidende kommunene Eigersund, Lund, Sokndal og Bjerkreim. Kvassheim kan forsikre kommunene om at avisen følger med.

– Jeg vil bruke all min erfaring og kompetanse på området for å sikre at loven blir praktisert rett i vårt dekningsområde.

  • Den nye offentlighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009.
  • De fleste offentlige organer, selskap og stiftelser er omfattet
  • Her kan alle kreve opplysninger og dokumenter
  • Avslag kan innklages til Fylkesmannen.
  • Justisdepartementet har lovet en evaluering i løpet av 2011.
  • Kommunal Rapport har innhentet tall fra fylkesmennene, over antallet klagesaker etter offentlighetsloven, på kommunenivå.
  • Tallene viser antallet klager fra samtlige kommuner og selvstendige rettssubjekter i årene 2008, 2009 og 2010.
  • Statlige virksomheter er ikke med i undersøkelsen.
  • Tallene er ikke tidligere kjent. Flere fylkesmennene produserte først statistikken etter henvendelse fra Kommunal Rapport.
Powered by Labrador CMS