Vil ta tidstyvene

– Verken staten eller KS kan i dag gi en fullstendig oversikt over rapporteringsordningene fra kommune til stat. Vi ønsker derfor å finne ut hvor mye tid rapporteringen stjeler, og hvilken informasjon vi trenger for å styre kvalitet, sier utredningsdirektør Kjell-Torgeir Skjetne i KS til Kommunal Rapport.

Undersøkelsen skal være ferdig til sommeren 2011 og vil koste 2,5 millioner kroner.

– Feil vei

I dag melder kommunene det meste av sine data til Kommunalt rapporteringsregister (KOR). Registeret ble opprettet i 2005, og hensikten var å gjøre rapporteringen til staten enklere. Men KS mener at utviklingen har gått i feil retning. Kommunene har plikt til å melde om alt fra skogtrærnes frøsetting til skogsveier bygd uten tilskudd.

KOR mener at rapporteringen krever 192 årsverk. Det mener KS er for lite.

– Vi tror at dette tallet bare gjelder leveringen av rapportene, ikke selve registreringen. Hver skole bruker omtrent tre dager på rapportering hver høst. Med 2.840 grunnskoler, blir dette omtrent 8.520 dagsverk etter våre anslag, sier Skjetne.

Det utgjør ca. 33 årsverk.

– Er det ikke viktig at politikere får informasjon om tjenestene i kommunene, slik at de kan fatte beslutninger?

– Mengden av detaljer som kommunene skal rapportere, er enorm. For eksempel skal skolene opplyse om 700 variabler per skole. Omtrent 25 av disse brukes i Kostra. Skolene skal opplyse om absolutt alle undervisningstimer fordelt på blant annet klassetrinn. De skal melde om elever med spesielle behov har hatt undervisning i gruppe eller alene, og de skal rapportere opplysninger om administrasjonen og mye, mye mer.

Nyttig info?

Skjetne har en «vond mistanke» om at en stor del av informasjonen som kommunene bruker tid på å samle inn, blir sendt ut i det store intet.

– Vi ønsker å vite i hvilken grad kommunene og staten har nytte av informasjonen. Hvor mye tid stjeler rapporteringen fra brukerne? Skal vi samle inn enorme mengder data for kun å kunne svare journalister og politikere hvis de skulle spørre om et tema? Poenget er at hver kommune skal ha rimelig god oversikt over sine tjenester og ventelister. Trenger Stortinget de samme opplysningene?

Skjetne frykter dessuten at den store mengden av informasjon svekker kvaliteten på dataene som kommunene samler inn.

Rådmann Lars Joakim Tveit i Hof, som har sittet i en referansegruppe som har forberedt undersøkelsen, er ikke i tvil om at det er smart å skjære ned på rapporteringen.

– De forskjellige faginstansene ser bare sitt felt og krever til sammen veldig mye av oss. For eksempel er det mange forskjellige instanser i Nav som krever informasjon. Man bør se på den totale belastningen som rapporteringen innebærer for en kommune. Jeg mener at vi kan redusere rapporteringen noe og heller produsere tjenester, sier Tveit.