Vil ha kommunale tjenester ut av Nav

Dette er en av hovedkonklusjonene som arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) fikk overlevert av professor Terje P. Hagen i Oslo torsdag.

– Nav-kontorene har en for bred oppgaveportefølje. Derfor bør de kommunale tjenestene i Nav-kontorene avgrenses til et minimum, sier Hagen.

Barnevern, helse- og psykiatri er tjenester som Hagen vil ha ut. Ellers mener han at kommunene bør ha mulighet til å velge hvilke tjenester de vi legge inn under sitt Nav-kontor, men samtidig skal kvalitet være avgjørende.

– Barnevern er helt den tjenesten som mest klart bør ut. Årsaken er at de lokale Nav-kontorenes hovedoppgave er arbeid og aktivitet. Vi ser at når barnevernet får mange oppgaver, sluker det alle ressurser på Nav-kontoret, sier han.

Hagen mener at ha mange kommunale tjenester på Nav-kontorene vil medføre et unødvendig ledd i samhandlingsreformen.

– KS har engasjert seg sterkt i samhandlingsreformen og sier at kommunene skal satse på rehabilitering og forebygging. Mer samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten blir vanskelig hvis disse tjenestene skal ligge under Nav-kontorene, sier han.

Bjurstrøm er åpen for Hagens forslag.

– Dette er ett av de store, kompliserte spørsmålene som det ligger mye politikk i. Vi må se på hva som fungerer best, senke skuldrene og vente på den store Nav-evalueringen. Men rent umiddelbart har jeg veldig stor forståelse for forslaget fordi det ligger veldig opp i dagen at det er vanskelig å styre Nav-kontorer med mange forskjellige oppgaver, sier hun til Kommunal Rapport.

Hvis regjeringen følger opp forslaget fra ekspertgruppa, vil blant sosialhjelp, integreringsprogrammer og gjeldsrådgivning fortsatt ligge under Nav-kontorene.

Interkommunale modeller

Ekspertgruppa har hatt til oppgave å se på arbeidsdelingen mellom de lokale Nav-kontorene og Navs forvaltningsenheter. Bjurstrøm satte ned gruppa i februar. Bakgrunnen var Stortinget knusende Riksrevisjonens kritikk mot Nav. Etter tre måneder er nå konklusjonen klar.

Ekspertene vil ikke snu opp ned på arbeidsdelingen mellom lokale og sentrale Nav-kontor, å snu rundt på den valgte løsningen vil gi to-tre år med ytterligere forsinkelser, mener Hagen. Men de foreslår likevel en rekke endringer som kan få betydning for kommunene.

Ekspertgruppa ønsker et kontor per kommune, men ønsker at kontorene i de minste kommunene skal samarbeide. De mener at mange kommuner er for små, har for få ansatte, og at dette går ut over kvaliteten på tjenestene til brukerne. Derfor bør kommunene organisere Nav-kontorene gjennom interkommunalt samarbeid. Hagen sier at de ikke har tatt stilling til en organisering via samkommuner, som kommunalministeren nå vil lovfeste.

– Men vi utelukker ikke at samkommuner kan være aktuelt. Vi har åpnet opp for vekstkommuner, sier han.

– Ikke bare én dør

Hovedtanken bak Nav-reformen har vært at brukerne skal ha én dør å forholde seg til. Denne døra slår Hagen nå inn betraktelig. Han vil at Nav skal få tre dører.

– Brukernes behov bør være styrende. De som har behov for attføring, utdanningsprogram og andre med aktivitetskrav bør bruke Nav-kontorer. Andre, for eksempel personer som skal avklare foreldrepenger, kan ordne dette via telefoni eller Internett, sier han.

Selv om ideen om én dør har vært grunnleggendefor Nav-reformen, stiller Bjurstrøm seg åpen for endringer.

– Én dør har vært mantraet hele tiden, men det er ikke gitt at én dør er best. Det viktigste er at brukerne har ett sted å forholde seg til, sier hun.