Vil ha bort byråkratisk tilsyn

Regjeringen stopper ikke med tilsynsmeldingen, som var til høring i Stortinget i går. Det vil bli en ny gjennomgang av hvordan det statlige tilsynet fungerer, varsler statssekretær Sandbakken i Kommunaldepartementet.

– Det er naturlig å evaluere kapittel 10 A i kommuneloven når det nå har fått tid til å virke en stund, sa Sandbakken på den nasjonale konferansen om kommunerettet tilsyn på Hell sist torsdag, uten å tidfeste en slik evaluering.

Kapittel 10 A skal siden mars 2007 ha gitt et mer forutsigbart og enhetlig statlig tilsyn, samordnet av Fylkesmannen. Tilsynsmeldingen som nå behandles, skal støtte opp under dette. En evaluering av hele den nye ordningen kan føre til store endringer i hvordan tilsyn gjennomføres i kommunene.

Refset refserne

Foran 200 statlige tilsynsførere på konferansen på Hell, bannet Sandbakken i kirka og refset dem som vanligvis refser kommunene. Han stilte spørsmål ved om statlig tilsyn bidrar til bedre tjenester.

– Godt tilsyn er rettet mot kvaliteten på tjenestene. Systembasert tilsyn som går detaljert inn i administrative rutiner for å finne feil, kan virke mot sin hensikt. Lærere kan være like gode til å undervise selv om enkelte skjemaer er feil utfylt, mente Sandbakken.

Til Kommunal Rapport etterpå sier den mangeårige Tynset-ordføreren:

– Jeg har sett en del systemtilsyn som jeg har lite til overs for. Omfanget skal jeg ikke si noe sikkert om, men det vil være noe en evaluering kan finne ut av.

Mens fagdepartementene i tilsynsmeldingen tviholder på alle sine tilsynshjemler, ønsker Kommunaldepartementet ledet av Sp-lederen et bedre og mer begrenset statlig tilsyn.

– Det ligger innenfor Fylkesmannens samordningsrolle å sørge for at de kommunene som er gode på egenkontroll, skal ha mindre statlig tilsyn, sier han.

Professorer mot byråkrati

Statens tilsyn med kommunene er blitt for omfattende og for byråkratisk, konkluderte professorene Jan Fridtjof Bernt og Per Lægreid på tilsynskonferansen.

– Tilsyn skal se på om resultatene av tjenestene er forsvarlige og ikke blande seg for mye inn i hvordan tjenestene er organisert, sa Bernt, professor i offentlig rett ved Universitetet i Bergen.

Han advarte mot overrettsliggjøring av velferdstjenester og kritiserte lovverket for å blande jus og politisk skjønn – for eksempel i Fylkesmannens rett til å overprøve kommunenes dispensasjoner i byggesaker.

Lægreid, som er professor i statsvitenskap i Bergen, kritiserte kontrollstaten som har vokst i omfang de siste par tiårene. Stadig nye tilsyn er skilt ut som egne enheter, og Riksrevisjonen er blitt revitalisert.

– Men den siste tiden er også Fylkesmannen blitt revitalisert og har fått en spennende oppgave med å samordne en fragmentert stat, sa han.

KS støtter evaluering

I går sa KS sin mening om regjeringens tilsynsmelding i kommunalkomiteens høring på Stortinget.

– Det sier dessverre noe om tilliten til kommunene når ikke ett departement mener det trengs tilsyn på færre områder. Dette er ofte ullent begrunnet med at de “anser det er risiko” for at kommunen ikke løser sin oppgave etter lovverket, sier KS-leder Halvdan Skard.

KS går ikke inn for å kutte konkrete tilsynshjemler, men er mer opptatt av måten tilsynet utføres.

– Vårt hovedbudskap er at det må tydeliggjøres at tilsyn skal dreie seg om lovlighetskontroll avtjenestene. Veiledning skal være atskilt fra tilsynet og utføres på kommunenes forespørsel, sier Skard.

Han mener en evaluering av hvor godt kapittel 10 A fungerer vil være nyttig.