Trondheim slikker sine brannsår

- Det er trist. Men nå er vi mentalt kommet over i gjenoppbyggingsfasen, sier byplansjef Ann-Margrit Harkjerr.

Vi står foran fem mål med grus og gjørme i Nordre gate. Ruinene er fjernet og et plankegjerde satt opp, for å hindre folk i å tråkke i arkeologien.

Fram til lunsj 7. desember 2002 besto kvartalet av fire toetasjes tregårder fra 1842. Etter lunsj var to restauranter, en gullsmed, en urmaker, en frisør, to tobakksforretninger og verdier for 250 millioner kroner svidd av.

Frityrgryta som utløste brannen er frikjent av årsaksgranskerne. Det var et ulovlig bygd viftehus på taket som sendte flammene videre til loft og nabohus. Hovedskylda er lagt på eierne, for ulovlige byggearbeider og brannfarlige løsninger.

Tatt på senga

Men Trondheims bygningsmyndigheter og brannvesen har også fått kritikk, for ikke å ha fulgt godt nok med på byggearbeider og brannsikkerhet. De burde ha vist mer muskler overfor utbyggerne, har de fått høre.

- Hadde vi visst at bygget var i den forfatning det var, hadde vi stengt det øyeblikkelig, sier bygningssjef Bente Haugrønning.

Hennes folk hadde brukt store ressurser på å få eierne i restaurantbygget i Nordre gate til å etterkomme krav og pålegg.

- Spørsmålet er om vi burde vært enda mer kritiske til den informasjonen vi fikk. Om vi burde visst. Men det er et dilemma å bruke så store ressurser på dem som tar seg til rette, i stedet for på dem som stiller seg i køen.

- Vi ble nok tatt litt på senga. Vi var ikke klar over at brannen kunne spre seg så raskt, sier konstituert brannsjef Einar Nyberg.

I likhet med de offentlige granskerne, avviser han at det ville hjulpet med større beredskap og mannskaper. Problemet var det forebyggende brannvernet. Brannvesenet hadde gitt pålegg i Nordre gate 11, uten å sørge for at de ble fulgt skikkelig opp.

- Vi er strengere nå. Og vi merker at eierne er blitt enklere å ha med å gjøre, sier brannsjefen, som nå vil foreta en ny risikovurdering av trehusbebyggelsen i Midtbyen.

Han og bygningssjefen vil også samordne sine rutiner bedre, for å få til bedre oppfølging av byggesaker.

- Er brannsikkerheten i byen forsvarlig nå?

- Hvis det har vært ulovlige ombygginger og endringer, kan vi ikke se bort fra at det kan skje nye storbranner.

Takker Vår Herre

- Brannen er et alvorlig eksempel på at kommunen svikter, sier kommunalråd Thorbjørn Bratt (V) til Kommunal Rapport.

- Vi kan takke Vår Herre for at brannen ikke oppsto en vindfull natt på Møllenberg, der det bor 10.000 studenter. Da hadde mange liv gått tapt. Hybelifiseringen av den gamle trehusbebyggelsen er et kjempeproblem for kommunens brann- og bygningsvern, sier kommunalråden.

To trondheimsfruer stopper opp ved branntomta og vil gjerne si sin hjertens mening, bare de får være anonyme.

- Før gikk ungdommen og promenerte her. Opp Nordre gate til Vår Frues kirke og så ned igjen. Det var så fint. Med lysende neonskilt. Det var så koselig! Det må bygges opp igjen sånn som det var, sier den ene.

- Nei, det blir kunstig. Det kan ikke bli likedan, likevel. Mye var ødelagt fra før også. Jeg vil helst ha park, sier den andre.

- Vi må erkjenne at det som er gått tapt, er tapt, mener også byantikvar Gunnar Houen.

- Man bør være forsiktig med å tro at man kan gjenskape det som var ved å kopiere. Og hva skulle man eventuelt kopiere? Utseendet slik det var for 70 år siden? Eller det som brant? Det var delvis preget av stor og uvettig modernisering.

Byantikvaren ønsker seg en lav husrekke mot Nordre gate, med mange små forretninger med forskjellige uttrykk.

- Byen må være mangfoldig, ellers blir den i alle fall utkonkurrert av salgsmaskinene utenfor, sier han.

Attraksjon

Hva det svarte hullet skal fylles med, er det eierne som bestemmer. Men politikerne vil fastsette rammene i et planprogram, som skal vedtas av bystyret i april. Det vil stille krav til utforming, materialvalg, takhøyde og parkeringsløsning.

- Ambisjonen må være å skape en ny attraksjon. Et bysmykke, sier byplansjef Harkjerr.

- Vi ønsker å skape en attraksjon for Trondheim. Så får vi diskutere hva som ligger i det, sier eiernes prosjektleder for gjenoppbyggingen, seksjonsleder Eirik B. Einum i konsulentselskapet PTL.

Om det er boliger, kulturhus, konferansesenter, kjøpesenter eller noe helt annet, får vi ikke vite. Eierne holder på å lage et funksjonsprogram, som vil gi svar på dette. Deretter blir det arkitektkonkurranse, slik kommunen har ønsket.

- Parkeringshus i kjelleren er nevnt. Er det aktuelt?

- Det må vurderes i lys av arkeologien, sier Einum.

Fant middelaldergate

På branntomta dukker Ian Reed og Chris McLees opp av en grøft med potteskår i hendene. De er forskere ved Norsk institutt for kulturminneforskning og viser oss stykker av et trøndersk melkefat og engelsk Wedgewood-porselen fra 1700-tallet.

Arkeologene har gjort mange interessante funn nedover i jordlagene, som består av rester fra bybrannene i 1651, 1681, 1708, 1841 og 2002: En ulovlig utgravd kjeller fra 1997. Tysk 1600-talls keramikk. Et kjellerhvelv fra 1600-tallet, Borkegata fra middelalderen og spor etter dyrking fra enda lenger tilbake.

- Hele tomta inneholder kulturlag fra middelalderen. Slike kulturlag er automatisk fredet. Det betyr at det ikke kan bygges eller graves her uten at Riksantikvaren frigir hele eller deler av den, forteller Reed, som sender sin rapport til Riksantikvaren denne uka.

Dermed er det Riksantikvaren som sitter med nøkkelen, både til hva som kan tillates av grave- og byggearbeider på tomta og når gjenoppbyggingen kan starte.