Trondheim satser digitalt

Med store forsknings- og undervisningsinstitusjoner som SINTEF, NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag, har Trondheim gode forutsetninger for å markere seg som teknologisk hovedstad. Og med flere prosjekter i gang, ønsker kommunen å jobbe seg oppover i bevisstheten til både norske og utenlandske bedrifter.

Trondheim kommune jobbet hardt for å bli en motor i regional utvikling på IT-siden, forteller strategisk IT-rådgiver Anne Hofstad. Blant annet har kommunen involvert seg i flere ulike samarbeidsprosjekter, med kommuner, fylkeskommunene og Fylkesmannen.

Hofstad innrømmer kommunen ikke har vært like flink til å markedsføre seg utad. Dette er det i stor grad forsknings- og undervisningsmiljøet som har tatt seg av.

Nå er en ny IT-plan rett rundt hjørnet. I tillegg til at den fokuserer på IT-bruk internt i kommunen og for innbyggerne, skal kommunen også bidra i forhold til næringslivet og være et digitalt lokomotiv i Trøndelag.

Ikke helt trådløst

På en kafé i Midtbyen i Trondheim sentrum sitter NTNU-studentene Betina Isabell Kojan, Nina Maria Asprem og Kristine Harveland. De studerer medievitenskap og møtes ofte til kollokvium på kafé. Nå er eksamen rett rundt hjørnet, og de siste detaljene fra pensum skal på plass. Mye informasjon finner de selvfølgelig på Internett. Og med trådløst nett i hele byen, burde det være en smal sak å være student på kafé.

«Trådløse Trondheim» er en storsatsning, med NTNU i spissen. I oktober i år åpnet et trådløst nett i store deler av byens sentrum, med tilgang for studenter og ansatte ved NTNU, i kommunen og fylkeskommunen og elever på videregående skole. Ca. 40.000 personer kan bruke dette nettet.

Men de tre studentene får ikke koblet seg på.

- Det er dårlig dekning, sier de, og forteller at de heller ikke har hørt om noen som bruker Trådløse Trondheim aktivt.

Selv får de tilgang til Internett via kafeens trådløse nett. Jentene mener ideen bak Trådløse Trondheim er god, og at det er bra at studentene skal kunne bruke det gratis.

- Men det har ikke innfridd forventningene, sier Asprem.

Daglig leder for Trådløse Trondheim, Thomas Jelle, sier at nettet fungerer, og at han heller ikke har fått tilbakemeldinger om at det ikke gjør det.

- Jeg er ikke fornøyd med et dårlig rykte. Dette må vi gjøre noe med, sier Jelle.

Målet var at nettet skulle åpnes for alle før jul, men det skjer først på nyåret, og da gjennom to teleoperatører. Ved normal bruk kan nettet i sentrum tåle at 10.000-15.000 personer er pålogget. I dag er det 50-60 brukere på en gang, når trafikken er høyest.

Teknoby

Trådløst nett i sentrum er en av flere satsinger Trondheim gjør på IT-området. Kommunen eier 10 prosent av selskapet Trådløse Trondheim, og har ifølge Jelle lagt alt det praktiske til rette for at installeringen av nettet skulle gå smertefritt.

Kommunen ønsker å trekke nye bedrifter til Trondheim og regionen, og det trådløse nettet er en del av denne satsingen. Kommunen skal også bruke 1,2 millioner kroner årlig i minst tre år på det nyopprettede selskapet Access Mid Norway, som skal lokke bedrifter fra inn- og utland til Trøndelag.

- Dette er et viktig bidrag fra vår side, og vi samarbeider med mange om dette, sier rådmann Inge Nordeide.

Access Mid Norway skal profilere ulike satsingsområder, blant annet havbruk, helseforskning, IT og høyteknologi.

Trondheim kommune er også medarrangør av Technoport annethvert år. Dette er en stor teknologifestival, som skal feire og synliggjøre fremskritt innen teknologisk utvikling og anvendelse av teknologi.

Strukturen Trondheim kommune har for næringssaker, er spesiell. Kommunen har med seks kommunaldirektører, men ingen egen næringsdirektør.Hovedansvaret for dette området deles mellom rådmann Nordeide og ordfører Rita Ottervik (Ap). Begge har direkte kontakt med næringslivet.

- Mange næringslivsledere ønsker direkte kontakt med ordføreren. Da er det naturlig at jeg, og et administrativt apparat rett under meg, jobber med disse sakene. Ved å forankre næringsarbeidet i toppen, synliggjør vi også at vi tar næringspolitikken på alvor, sier Nordeide.

Rådmannen forteller at han og ordføreren samarbeider spesielt tett i saker som angår næringslivet. I andre saker, som helse eller skole, er det et større skille mellom politikk og administrasjon.

Nyskapning

Den gamle trikkestallen i Trondheim har fått ny innmat. På et skilt på den gamle fasaden står det «Teknobyen». Bak ligger rundt 50 bedrifter, mange med teknologisk tilsnitt. Teknobyen reklamerer med at den ligger bare fem-seks minutters gange fra SINTEF og NTNU.

De siste 20 årene har Trondheim fått nærmere 300 nye bedrifter med utspring i SINTEF, NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Én av disse er Plasus Technologies. Den ble startet av tre NTNU-studenter som ønsket å skape noe selv.

- Siden vi er fra Trondheim eller har tilknytning til byen, var det naturlig for oss å starte noe her. I tillegg fant vi også de ressursene som vi trengte her i byen, forteller Oddbjørn Rødsten, én av gründerne.

Han tror teknologimiljøet i byen har gitt optimisme og muligheter til å satse på egne ideer, men kommunen så han ikke noe til i oppstartsfasen.

- Men vi dro nytte av at kommunen trakk til seg folk med penger som søkte nye samarbeidspartnere. Det er ikke negativt å komme fra teknologihovedstaden Trondheim, sier Rødsten.

Plasus Technologies leverer informasjonssystemer som er basert på trådløs kommunikasjon. Kommunikasjonen går via Internett eller mobilnettet. Før jul regner selskapet med å ha 7.000 abonnenter som via nettet kan styre varme og lys på hyttene sine.

Rune Bjerke, som har vært daglig leder i selskapet siden 2003, forteller at han har hatt tett kontakt med Trondheim kommune.

- De siste årene har vi fått støtte og hjelp til å få nyttige kontakter. I høst har vi blant annet fått hjelp til å komme i kontakt med personer i Olje- og energidepartementet, slik at vi kan fremme våre synspunkter er, forteller Bjerke.

Plasus har ikke fått kommunal støtte, men Bjerke opplever kommunen som positiv til det som har med nyskapning og næringsutvikling å gjøre.