Nyheter
Språkrådet vil lage godt, norsk dataspråk
Mens ordet «skriver» langt på vei har overtatt for «printer», og «mus» helt klart har danket ut «mouse», har engelsk dataspråk en tendens til å slå rot også her i Norge.
Språkrådet nekter imidlertid å gi opp kampen og oppretter en ny datatermgruppe. Målet er å finne gode, norske alternativer til engelske dataord og – uttrykk før det er for sent.
Gruppen skal spesielt ta for seg nye og lite etablerte engelske ord og uttrykk som vanlige IKT-brukere kommer i kontakt med, enten på jobben eller i fritida. Torsdag inviterte Språkrådet til et første møte for alle interesserte, og det manglet ikke på bidrag fra salen når det var spørsmål om hvilke ord den nye gruppen skal gi seg i kast med. Rundt 30 ivrige deltakere fra alle typer datarelatert virksomhet var til stede. Etter en spontan idémyldring ligger nå allerede ord som gadget/widget, embed, cloud computing og solid state drive på gruppens bord.
Lesebrett
Forfatter Eirik Newth var blant gjesteforeleserne hos Språkrådet under lanseringen, og han pekte blant annet på de utfordringer bokbransjen nå står overfor med framveksten av såkalte digitale lesebrett, et uttrykk han slakter:
– Det er ikke vanskelig å se problemet her: man har valgt et ord som knytter an til lesemaskinenes likhet med et serveringsbrett, og som ellers ikke har noen forbindelse til det gamle kulturproduktet boka, sa Newth. Han holder en knapp på «leseplate», men da fordi svenskene allerede går inn for denne betegnelsen, «läsplatta».
– En skandinavisk standard hadde faktisk vært ganske kjekk å ha, med tanke på det tette samarbeidet vi tradisjonelt har hatt på det boklige området, påpeker Newth, som har laget en nettavstemning om hva folk tror lesedingsen kommer til å bli hetende. Der kan man blant annet velge mellom lesebrett, leseplate, lesefjøl, ebokleser, kindle, Apple iRead og Lesia – eller «annet».
Hete debatter
Om resultatet der blir det samme som det datatermgruppen kommer fram til, gjenstår å se. Gruppens avgjørelse blir uansett å finne på Språkrådets nettsider, sammen med alle de andre norske ordene og uttrykkene som ekspertene etter hvert kommer fram til, trolig etter intense debattrunder.
Arbeidet foregår ved at en stor referansegruppe, der alle interesserte kan være med, melder inn forslag til en kjernegruppe på rundt ti personer. Det er disse som til slutt kommer fram til de best mulige løsningene. Språkrådets nyopprettede terminologitjeneste skal samordne arbeidet.
En rekke sektorer er representert i datatermgruppen, blant annet dataselskaper, medier, forlag, oversetterbransjen, elektronikkbransjen, lærebokforfattere, høyskoler og universiteter og offentlig forvaltning.
(©NTB)